Vegetarianere og veganere har bedre helse enn gjennomsnittet i befolkningen, viser flere studier. De har sunnere vekt, sunnere blodtrykk og mindre hjerte- og karsykdom, samt lavere forekomst av noen typer kreft. Vegetarkost kan også brukes som en del i behandling ved flere sykdommer.

Dette kan forklares av et høyt innhold av kostfiber og mange andre sunne plantestoffer – flavonoider – som kun finnes i planter. Samt lavt innhold av kreftfremkallende stoffer, hemjern, kolesterol og mettet fett – som det finnes en del av i mat fra dyreriket, spesielt i ferdigprodukter av kjøtt.

Vegetariske og veganske kosthold støttes av helseorganisasjoner og -myndigheter i vestlige land, og er inkludert som et av sunne alternativ i USAs kostholdsråd, Dietary Guidelines for Americans, for 2020–2025. Plantebaserte kosthold har hatt en økning i interesse blant både allmennheten, helsepersonell og forskere de siste årene.

Sunt å være vegetarianer, sier verdens største organisasjon for ernæringsspesialister

Academy of Nutrition and Dietetics, som er verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer, har i 2025 gitt ut et nytt skriv “Vegetarian Dietary Patterns for Adults: A Position of the Academy of Nutrition and Dietetics”, som oppsummerer den nyeste forskningen (lenke). Deres standpunkt er:

«Position Statement

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that, in adults, appropriately planned vegetarian and vegan dietary patterns can be nutritionally adequate and can offer long-term health benefits such as improving several health outcomes associated with cardiometabolic diseases.»

Kilde: Vegetarian Dietary Patterns for Adults: A Position Paper of the Academy of Nutrition and Dietetics. Raj, Sudha et al.
Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics, Volume 125, Issue 6, 831 – 846.e2

Helsenorge.no, Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet

Helsedirektoratet har helt siden 2015 hatt gode kostråd for vegetarianere, veganere (lenke), og skriver blant annet:

«Det er store helsegevinster ved å spise mye grønnsaker, frukt, bønner, linser, fullkornsprodukter og annen mat fra planteriket. Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Et godt sammensatt plantebasert kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Både vegetarkost og vegankost kan settes sammen slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.

Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved amming, for spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Nasjonalt råd for ernæring har gitt ut en egen ekspertuttalelse der de besvarer de ti vanligste spørsmål innen vegansk og vegetarisk kosthold (lenke). Det står i uttalelsen at

«Personer med vegetarisk eller vegansk kosthold har ofte lavere nivåer av fettstoffer i blodet, lavere blodtrykk og har økt sannsynlighet for å leve lengre.»

Les også om ulike typer vegetariske kosthold: Veganer, fleksitarianer og pescetarianer

Vegetarkost i seg selv kan forklare en god del av dette. Under er en oppsummering av de siste ti årenes forskning om vegetarkost og helse. Vegetarisk er et av de tre anbefalte sunne kostmønstre i USAs kostråd. Mange store oppsummeringer viser at vegetarkostholdet er spesielt gunstig for helsen.

Vil du støtte vårt arbeid for et grønnere kosthold og bedre helse? Ethvert beløp, f.eks. 50 kroner, er til stor hjelp!

Hjerte- og karsykdom: En norsk studie på over 850000 deltagere

Sommer 2022 er det avsluttet enda en stor oppsummering av forskning på 850.000 deltagere, gjort av norske forskere. Denne viser at det er sunt for hjertet å kutte ut kjøtt. Forskning.no omtaler studien og intervjuer en av studiens forfattere Dagfinn Aune, som er klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad.

– Funnene er i tråd med gjeldende anbefalinger om et plantebasert kosthold for å forebygge hjerte- og karsykdom, men de antyder at det kan legges mer vekt på vegetarisk kosthold, skriver forskerne i European Journal of Nutrition.

Kilde: J. S. Dybvik, M. Svendsen, D. Aune, Vegetarian and vegan diets and the risk of cardiovascular disease, ischemic heart disease and stroke: a systematic review and meta‑analysis of prospective cohort studies, European Journal of Nutrition, august 2022.

Les også: Har vegetarianere høyere risiko for hjerneslag?

Kreft: oversikt fra 2025

Studie ved Loma Linda Universitet publisert i 2025 viser at vegetarkosthold er assosiert med en betydelig lavere risiko for ulike krefttyper, inkludert omtrent 45 % redusert risiko for magekreft, 25 % redusert risiko for lymfomer og 20 % redusert risiko for tykktarmskreft (Longitudinal Associations Between Vegetarian Dietary Habits and Site-Specific Cancers in the Adventist Health Study-2 North American Cohort, publisert i American Journal of Clinical Nutrition – lenke)
En stor europeisk multinasjonal studie i regi av The International Agency for Research on Cancer (IARC), WHO, viser at plantebaserte kosthold er assosiert med lavere risiko for samtidig forekomst av kreft og kardiometabolske sykdommer. Les mer på IARC sine nettsider (Córdova et al. Plant-based dietary patterns and age-specific risk of multimorbidity of cancer and cardiometabolic diseases: a prospective analysis. Publisert i Lancet Healthy Longev.  19.09.2025.)

Hva spiser en vegetarianer? Definisjoner

De spiser alt unntatt kjøtt, og kan heller ikke spise fisk. Noen kan spise egg og meieriprodukter. Veganer spiser kun plantekost, og ikke noe som kommer fra dyr. altså ikke kjøtt, ikke fisk, ikke egg og ikke meieriprodukter. Det finnes også noe som heter semi-vegetarianer, som har middelhavskost og fleksitarianer-kost.

Definisjonen varierer fra studie til studie

og inndelingen baserer seg på mønstre for utelukkelse (elimineringer) av matgrupper som fisk, egg og / eller meieriprodukter fra kosten (henholdsvis pescetarianere, veganere og fleksitarianere). I denne metaanalysen er veganen definert som noen som ikke bruker mat fra dyr, eller bare gjør det opp til en gang i måneden. Meieriprodukter, egg, både meieriprodukter og egg og fisk inngår i henholdsvis lakto-, ovo-, lakto-ovo- og pesco-vegetariske kosttyper. Semi-vegetarianer er definert som individer som spiser kjøtt opp til en gang per uke.

Hvilken type vegetarisk kosthold som er mest vanlig

varierer mellom ulike land og verdensdeler. For eksempel er de fleste europeiske og nordamerikanske vegetarianere lakto-ovo-vegetarianere, mens indiske er overveiende lakto-vegetarianere. Videre har det vist seg at kinesiske vegetarianere bruker betydelig mindre meieriprodukter enn de vestlige.

Selv om helsemessige fordeler har blitt godt dokumentert, er det flest bevis fra kortvarige randomiserte kontrollerte studier (RCT). Tidligere metaanalyser og vurderinger av virkningen av vegetarisk kost på diabetes-risiko har hovedsakelig fokusert på intervensjonsstudier med relative kortsiktige effekter. Selv om RCT er referert til som «gullstandard» av bevis-baserte studier, kan resultatene fra observasjonsstudier være mer nyttige når man forstår helsemessige fordeler av vegetarkost, da de kan inkludere data om personer med langvarig overholdelse av en slik kost-mønster.

Det er altså flere måter å spise vegetarisk på:

• Veganere: Inkluderer kun plantekost: frukt, grønnsaker, fullkorn, belgvekster, nøtter og frø. 
• Lakto-ovovegetarianer – disse kan spise egg og meieriprodukter.
• laktovegetarianer: som veganere, men inkluderer meieri men ikke egg.

Følgende under er strengt tatt ikke vegetariske, men i forskningen blir disse likevel kalt for det:

• Pescetarianer: spiser plantekost, egg, meieri og fisk i tillegg.
• Semi-vegetarianer: spiser mest plantekost, med kjøtt en eller to ganger per måned
• Fleksitarianer: hovedsakelig plantekost, mens mat fra dyr – av og til, for eksempel på besøk
• Plant based wholde foods – hele, uraffinerte eller minimalt bearbeidede råvarer fra planteriket – frukt, grønnsaker, fullkorn, belgvekster, nøtter og frø.

Hva er helseeffekten av det å være vegetarianer eller veganer?

September 2021 lanserte Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet et skriv som heter Vegetar- og vegankost – Ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring,  der de ti mest vanlige spørsmål om vegansk kost er besvart. Spørsmål nr. 8 er Hva er helseeffekten av det å være vegetarianer eller veganer? Sitert svaret ved Ernæringsrådet:

“Et vegetarisk kosthold (inkludert et vegansk kosthold) er forbundet med lavere risiko for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt, sammenliknet med et tradisjonelt kosthold. Personer med vegetarisk eller vegansk kosthold har ofte lavere nivåer av fettstoffer i blodet, lavere blodtrykk og har økt sannsynlighet for å leve lengre. I tillegg til kostholdet, er det sannsynlig at gode levevaner generelt også bidrar til bedre helse.”

“Kosthold kan settes sammen på mange ulike måter. Vi vet at et kosthold basert på mye frukt og grønnsaker, grove kornvarer, belgvekster, nøtter og frø, fremmer helsen og bidrar til å forebygge sykdom”

“Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er forbundet med økt risiko for enkelte sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdom. Et kosthold som inneholder lite av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt vil dermed kunne være mer helsefremmende enn et kosthold med mye av disse matvarene – hvis resten av kostholdet stort sett er likt. Det samme gjelder for sukker.”

Forskning viser også at plantekost er gunstig for å lindre symptomer ved overgangsalder

Er det noen ulemper?

Som alle de andre typer kosttyper, kan vegetariske kothold også være usunne. Det skjer hvis kostholdet er dårlig sammensatt – med mye ultraprosessert mat og uten noen kosttilskudd. Videre uttaler Nasjonalt råd for ernæring:

“Samtidig kan et vegetarisk eller vegansk kosthold være satt sammen av lite næringsrike og høyt bearbeidete matvarer, og inneholde lite av de matvarene som kjennetegner et helsefremmende kosthold. Det er derfor vanskelig å tolke resultater av studier som har sett på vegetarisk eller vegansk kosthold sammenliknet med et tradisjonelt kosthold. Om et vegetarisk eller vegansk kosthold er sunnere enn et tradisjonelt kosthold, vil komme an på hvordan det er satt sammen, og om det dekker behovet for alle næringsstoffer.”

Sjekk følgende studier:

• Oxford Vegetarian Study – på europeere
• Oxford EPIC study of cancer and nutrition
• American Adventist Health Study – på dem som bor i USA.

nok næringsstoffer?

• Veganere bør ha tilskudd av vitamin B12 og (som 80 % norske kvinner) jod, og (som mange nordmenn) av vit D i vinterhalvåret

Mesteparten av næringsstoffer, både protein, fett og karbohydrat, samt vitaminer, mineraler og mikroelementer kommer altså fra matvarer fra planteriket. Belgvekster er spesielt viktige hvis man har et tilnærmet 100 % plantebasert, eller vegansk, kosthold.

Se eldre studier her: Eldre studier