Regjeringen har nylig sendt ut høring for lovforslag om å forby reklame av usunn mat rettet mot unge og barn. De nye kostrådene anbefaler i tråd med omfattende og solid forskning til å spise mindre kjøtt.

Samtidig bidrar staten til at det hvert år drives generisk reklame for kjøtt for omtrent 70 millioner kroner ved å pålegge bønder å betale en avgift i henhold til omsetningsloven. Dette administreres gjennom Matprat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som er kjøttindustriens markedsføringsorgan. 

Mye av reklamen er rettet mot skolebarn via Matprat sine kanaler Matstart og Matopedia.

Vi ber derfor Stortinget, ved Helse- og omsorgskomiteen og Næringskomiteen, å trekke staten ut av samarbeidet om generisk kjøttreklame via Matprat (Opplysningskontoret for egg og kjøtt), i hvert fall gjennom kanalene rettet mot barn. 

Vil du være med for å påvirke? Skriv under dette kravet til Stortinget!

Les mer under, om bakgrunn og sjekk kildene

Bakgrunn

Omfattende og solid forskning viser at usunt kosthold, inkludert for høyt kjøttinntak, gir økt forekomst av hjerte- og karsykdom, kreft, fedme og diabetes type to. Derfor oppfordrer kostråd i mange land, inkludert Norge og Norden, til å spise mindre kjøtt (1, 2). Lavere kjøttforbruk vil også bidra til bedre klima og mer bærekraftig matproduksjon (1, 2 og 3).

Samtidig bidrar staten til at det hvert år brukes omtrent 67 millioner kroner på generisk reklame og markedsføring av kjøtt (4). Dette er hjemlet omsetningsloven, og den største kanalen for generisk kjøttreklame er Matprat, eller Opplysningskontoret for egg og kjøtt (5, 6).

Matprat sitt formål er, i henhold til omsetningsloven, å fremme omsetning av kjøtt. Samtidig spiser nordmenn inkludert både voksne og barn allerede helseskadelig mye kjøtt (inkludert rødt kjøtt fra svin, storfe og lam og bearbeidet kjøtt). Utviklingen i norsk kosthold hos voksne og unge er svært langt fra anbefalingene (7, 8).

Matprat har to hovedkanaler som er rettet mot barn: Matopedia og Matstart.no. Oppskriftene på Matstart inneholder generelt sett mye bearbeidet kjøtt og et høyt inntak av mettet fett og kalorier, og er ikke i tråd med kostrådene. Det samme gjelder også Matopedia. Dette er spesielt graverende ettersom målgruppen er barn, som bør lære sunne vaner for framtiden. Matprat selv sier at det er godt dokumentert at generisk reklame øker forbruket av kjøtt (11).

Forslaget til den nye forskriften, om forbud mot markedsføring av usunn mat rettet mot barn, nevner i høringen spesielt mat med mye mettet fett, transfett, sukker og salt (12). Hovedkilden til mettet fett og transfett i norsk kosthold er meieriprodukter og rødt kjøtt, i henhold til tall fra myndighetene (13). 

Retorikken og oppskriftene i kjøttindustriens kampanjer har vært kritisert av staten og mange av de som underviser i skolefaget Mat og helse (14 og 15). Se også vår nærings-beregning av oppskrifter på Matstart. I tillegg har Matprat hatt utallige medieutspill som motarbeider helsemyndighetenes kostråd og undergraver troverdigheten. Kjøttforbruk har økt betydelig de siste årene (16).

Høyt kjøttforbruk er også skadelig for miljøet (1, 2). Når både helsemyndigheter og klimahensyn er tydelig på at vi i Norge bør redusere kjøttforbruket, bør vi fjerne lovbestemt reklameavgift som fremmer kjøtt og forby reklame av usunn mat rettet mot barn og unge.

Kilder:

1. De nordiske kostrådene NNR 2023  https://pub.norden.org/nord2023-003/red-meat.html
2. Norske kostråd https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen og Gode valg for klima og miljø innen kostrådene https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/kostradene/gode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene
3. H. M. Meltzer med flere. Hva er et bærekraftig norsk kosthold? | Norsk tidsskrift for ernæring https://www.idunn.no/doi/10.18261/ntfe.22.2.4
4. Protokoll, møte i Omsetningsrådet 20. april 2023, side 34. 82,7 millioner kroner var totalt budsjett for Opplysningskontoret for egg og kjøtt (Matprat), herav for egg – 15 687 375 kroner, 15 486 407 kroner – til “fjørfe”, og 51 481 668 kroner til “kjøtt”. Lenke Dagsorden med innstillinger – Omsetningsrådet – 20.04.2023 (landbruksdirektoratet.no) https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/filarkiv/protokoller/omsetningsradet/2023/Protokoll%20OR-m%C3%B8te%2020042023.pdf/_/attachment/inline/bdd74ec7-c2a4-4b5f-a5f8-255531eb2aa7:bd4956239f912f853b5aacb6b293b02392902526/Protokoll%20OR-m%C3%B8te%2020042023.pdf
5. Omsetningsloven fra 1936 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
6. Matprat https://www.matprat.no/om-oss/
7. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold
8. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/ungkost-rapport-24.06.16.pdf
9. https://www.matopedia.no/artikler/info/hva-er-matopedia/
10. https://www.matstart.no/artikler/o/om-matstart/
11. https://www.nationen.no/debatt/matmerk/matprat/hvem-sitt-arend-loper-nationen/s/23-148-192815
12. https://www.regjeringen.no/contentassets/374a34d5ae3c41908b6bdcd0ceb824a7/horingsnotat-om-forskriftsregler-som-begrenser-markedsforing-av-naringsmidler-rettet-mot-barn.pdf
13. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202022%20-%20Kortversjon.pdf/
14. Intervju med Linda Granlund og Jacob Juel Christensen https://www.faktisk.no/artikler/z2532/forsker-mener-gilde-kampanje-om-rodt-kjott-er-misvisende
15. Intervju med universitetslektor Karen Lassen, med doktorgrad i undervisning i mat- og helse, sitert: «Lassens studenter analyserte oppskriftene i Matopedia for noen år siden og fant at det er vanskelig å innfri helsemyndighetenes kostholdsråd om man følger Matopedias oppskrifter.»  https://www.naturpress.no/2021/03/14/bruker-millioner-pa-kjottreklame-rettet-mot-skolebarn-matprat-skal-stanse-angrepene-pa-rodt-kjott-i-2021/
16. Utviklingen i norsk kosthold, Kjøtt og kjøttvarer – Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold-2023/matvareforbruk/kjott-og-kjottvarer