Regjeringen har nå sendt ny forskrift/lov, om forbud av reklame av usunn mat rettet mot barn, ut på høring. Det står i høringsutkastet at «hensikten med reguleringen som foreslås her er å forby markedsføring av de mest usunne næringsmidlene rettet mot barn.» Lenke til høringen er her.

Vi i LEF støtter dette forslaget. Og vi håper at flere fagpersoner og foreninger vil gjøre det samme. Det er et modig og radikalt forslag. Og hvis vi sammenligner dette med kampen mot tobakk, er dette et særdeles interessant forslag i historisk perspektiv.

Matvaner formes i barndommen, så å begrense den usunne påvirkningen kan på sikt redusere sykdomsbyrden i samfunnet og trykk på helsevesenet.  

Lege- og ernæringsforeningen er svært positive til forslaget om forbud mot markedsføring av usunn mat rettet mot barn. Staten behøver politikk for at statens egne kostråd følges, for å forebygge sykdomsbyrden. Begrensninger i markedsføring av usunn mat er et eksempel på nødvendig regulering. 

Våre innspill til høringen

1. Vi vil støtte Helsedirektoratets anbefalinger til høringen om at markedsføring av bearbeidet kjøtt bør reguleres. Bearbeidet kjøtt bør derfor stå på listen over matvarer omfattet av forbud, i vedlegg 1
2. Generisk reklame rettet mot barn bør også omfattes av forskriften.

Bearbeidet kjøtt

Bearbeidet kjøtt bær være med på listen over usunne matvarekategorier, i vedlegg 1, ss. 96-98, i kategori 1-6 (som vil bli omfattet av reklameforbud). Helsedirektoratet skriver følgende i begrunnelsen for kostrådene 2024:

«Inntak av bearbeidet kjøtt øker risiko for å utvikle tykk- og endetarmskreft, det kan også øke risiko for hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Dette gjelder både rødt og hvitt bearbeidet kjøtt (WCRF/AICR, 2018; ibid. NNR 2023, kapittel om rødt kjøtt; NNR 2023, kapittel om hvitt kjøtt).

Kostholdsmønstre som inneholder mindre mengder rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er koblet til gunstige helseeffekter, inkludert lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og lavere dødelighet (2020 Dietary Guidelines Advisory Committee & Dietary Patterns Subcommittee; Boushey et al., 2020; ibid. NNR 2023, kapittel om rødt kjøtt).»

Både WHO, kreftforskningsorganisasjonene WCRF og AICR, Kreftforeningen i Norge og USA, Harvard Universitet og kostråd i flere land fraråder til å spise bearbeidet kjøtt, også i små mengder.

Sitert kostrådene 2024:

• «Spis minst mulig bearbeidet kjøtt»,
• «Begrens rødt kjøtt og spis minst mulig bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt.»,
• «Ha et minimalt inntak av bearbeidede produkter av rødt kjøtt. Bearbeidede kjøttprodukter er produkter som er røkt, saltet eller konservert, som salami og annen spekemat, bacon og pølser.»,
• «Ha et minimalt inntak av bearbeidede produkter av hvitt kjøtt, som nuggets og kyllingpølser.»
• «Det meste av kjøttpålegg er bearbeidet, men innenfor denne kategorien finnes det noen bedre valg enn andre. For eksempel er kokt skinke og pålegg av kyllingfilet bedre valg enn salami og annen spekemat siden de inneholder mindre fett og salt.»

Bearbeidet kjøtt er anerkjent til å være overbevisende kreftfremkallende. Både WHO, WCRF/verdens ledende kreftforskere, Harvard Universitet, USAs og Norges kreftforeninger har frarådet til å spise bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på grunn av godt dokumentert økt risiko for kreft. Dette uavhengig av mengden fett eller salt eller sukker.

Kilder om bearbeidet kjøtt:

• Kjøtt og kreft – Kreftforeningen https://kreftforeningen.no/forebygging/kosthold-og-kreft/kjott-og-kreft/ «Når vi spiser kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter dannes kjemiske forbindelser som kalles nitrosaminer i magesekken og tarmen. Forskere tror at disse forbindelsene kan gi økt skade på arvestoffet vårt (DNA). Noen bearbeidede kjøttprodukter er tilsatt nitrat og nitritt som omdannes til nitrosaminer når vi spiser kjøttet. Forskere tror at hemjernet i kjøttet kan skade cellene på innsiden av tarmen. Hemjernet i kjøttet er det som gir kjøttet den røde fargen.
• Kreftfremkallende stoffer kan dannes når kjøtt stekes eller grilles.»
• Mat som forebygger kreft – Kreftforeningen https://kreftforeningen.no/forebygging/kosthold-og-kreft/ «Begrense mengden rødt kjøtt og spise minst mulig bearbeidede kjøttprodukter som bacon, kjøttdeig og pølser.»
• European Code Against Cancer – International Agency for Research on Cancer (IARC). European Commission: 12 ways to reduce your cancer risk https://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/ «Avoid processed meat; limit red meat and foods high in salt.»
• Limit red and processed meat – WCRF International https://www.wcrf.org/diet-activity-and-cancer/cancer-prevention-recommendations/limit-red-and-processed-meat/ «Consume very little, if any, processed meat.»
• Red and processed meat and cancer risk – Preventing cancer | World Cancer Research Fund https://www.wcrf-uk.org/preventing-cancer/what-can-increase-your-risk-of-cancer/red-and-processed-meat-and-cancer-risk/ «We recommend eating very little, if any, processed meat because there is strong evidence that it is a cause of bowel cancer and can be high in fat and salt. If you eat meat, it’s best to choose unprocessed meat.»

Healthy Eating Plate vs. USDA’s MyPlate – The Nutrition Source https://nutritionsource.hsph.harvard.edu/healthy-eating-plate-vs-usda-myplate/ «The Healthy Eating Plate encourages consumers to choose fish, poultry, beans or nuts, protein sources that contain other healthful nutrients. It encourages them to limit red meat and avoid processed meat, since eating even small quantities of these foods on a regular basis raises the risk of heart disease, diabetes, colon cancer, and weight gain.»

• Treat all processed meats with caution, says researcher | News | Harvard T.H. Chan School of Public Health https://www.hsph.harvard.edu/news/hsph-in-the-news/processed-meats-caution/
• NORDIC NUTRITION RECOMMENDATIONS 2023 https://pub.norden.org/nord2023-003/white-meat.html «Science advice: It is recommended that consumption of processed white meat should be as low as possible.»
• American Cancer Society guideline for diet and physical activity for cancer prevention https://acsjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.3322/caac.21591 American Cancer Society’s Diet and Physical Activity Guideline (Rock CL, Thomson C, Gansler T, et al. American Cancer Society Guideline for Diet and Physical Activity for Cancer Prevention. CA Cancer J Clin. Published online June 9, 2020. “The best available evidence continues to support recommendations to limit intake of red and processed meats for cancer prevention. Potential biologic mechanisms underlying these associations include consumption of nitrates and nitrites in processed meats, with oxidative DNA damage from the formation of nitrosamines in the gut catalyzed by heme iron and the formation of heterocyclic aromatic amines and polycyclic aromatic hydrocarbons during high‐heat cooking of meat,such as cooking meat over flames or grilling. It is not known whether there is a safe level of consumption for either class of meat products, since the risk of colon cancer increases 23% with each additional serving (almost 2 ounces) of processed meat and 22% per 3 ounces serving of red meat”
• Recommendation on Red and Processed Meat – American Institute for Cancer Research https://www.aicr.org/resources/media-library/recommendation-on-red-and-processed-meat/ «Avoid consuming any processed meat.»

EUs oversikt over kostråd i europeiske land er her: Food-Based Dietary Guidelines in Europe: Source Documents | Knowledge for policy (lenke til EUs myndighet – knowledge4policy.ec.europa.eu).

Matstart og Matopedia- generisk reklame rettet mot barn

Også generisk digital markedsføring bør reguleres i forskriften. Matindustriens opplysningskontorer Matprat (kjøtt og egg) og Melk.no (meieriprodukter) har egne digitale markedsføringskanaler rettet mot barn, Matstart og Matopedia. Mye av innholdet i disse er per i dag ikke i tråd med kostrådene.

Matprat bruker omtrent 70 millioner kroner årlig til å fremme omsetningen av kjøtt. Kilde: Protokoll, møte i Omsetningsrådet 20. april 2023, side 34. lenke

Hovedkilder til mettet fett – meieriprodukter

Smør, ost og helmelk bær være med i listen over matavrer som bør reguleres av forbud, i kategori 7 – 11. Disse er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, noe 80 prosent av norske barn spiser helseskadelig mye av (kilde: Utviklingen i norsk kosthold og Ungkost).

Høringsutkastet nevner mettet fett som et av de viktigste problemene i barnas kosthold. Listen i vedlegg 1 bør ta utgangspunkt i dette. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter og kjøtt. Sitert Utviklingen i norsk kosthold 2023, og se figur 29 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold-2023/kostens-innhold-av-energi-og-naeringsstoffer/fettsyrer

«De største kildene til mettede fettsyrer ifølge matforsyningsstatistikken 2015–2022 var melk og meieriprodukter og kjøtt (Tabell 9). Melk og meieriprodukter bidro samlet med 44 prosent i 2022, og kjøtt bidro med 24 prosent (Figur 29). Av meieriproduktene bidro ost med mest mettede fettsyrer i perioden 2015–2022.»

Helsedirektoratets anbefaling

Det står i høringen, side 38, at Helsedirektoratet har foreslått at markedsføring for ost, smør og bearbeidet kjøtt (f.eks. pølser og hamburgere uten brød) også burde reguleres. Slik regulering anbefales også av WHO.

Bakgrunn: Matbransjens Faglige Utvalg (MFU)

Listen over matvarekategorier i vedlegg 1, som omfattes av reklameforbud, er utarbeidet av MFU, med innspill fra Helsedirektoratet med flere. MFU er en matbransjestyrt frivillig selvreguleringsordning, og er oppretter for over 10 år siden, for å begrense markedsføring av mat rettet mot barn og ungdom. MFU har egne retningslinjer for markedsføring. Flertallet på Stortinget mener at MFU og dagens regelverk ikke fungerer, skriver juristene i en artikkel på Kampanje.com.

På denne bakgrunn har Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet et forskriftsforslag. Forslaget til listen over de 11 kategoriene av usunne matvarer, i stor grad bygger på MFU-ordningen.

Vi i Mat for helsen mener at forskriften bør i større grad baseres på kostrådene, i tillegg til /fremfor MFU sin ordning. Derfor bør listen over matvarer omfattet av forbud, inkludere bearbeidet kjøtt, som egen kategori – og ikke bare som del i hurtigmat og ferdigretter (kategori 11).

De matvarene som det nå er mest av i vedlegg 1, er de som kostrådene 2024 sier at bør begrenses (i motsetning til det å spise så lite som mulig, som for bearbeidet kjøtt):

«Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses».

Inntaket av tilsatt sukker i norsk kosthold er 12 energiprosent, mens anbefalingen er mindre enn 10 energiprosent. Sitert Helsedirekotratet: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold-2023/kostens-innhold-av-energi-og-naeringsstoffer/tilsatt-sukker

«De største kildene til tilsatt sukker blant barn, unge og voksne er sukker og søtsaker, sukkerholdige drikker og kaker. Ifølge Ungkost 2015–16 bidro sukker og søtsaker med 35 prosent av sukkeret, sukkerholdige drikker med 31 prosent og kaker med 13 prosent blant 13-åringer.»

Høringsutkastet nevner transfett. Mesteparten av transfett kommer fra drøvtyggere/animalsk mat, ref Utviklingen i norsk kosthold.

Generisk reklame, via kjøttindustriens digitale markedsføringskanaler rettet mot barn Matstart.no og Matopedia

Dette er kanalene til Opplysningskontoret for egg og kjøtt, eller Matprat, som bør nevnes i forskriften og omtales som den som skal innskrenkes. Matstart og Matopedia sitt innhold, oppskrifter og næringsinnhold ellers har vært kritisert.
Inntak av bearbeidet kjøtt, i hvert fall i dagens omfang, kan trygt begrenses, uten at dette vil gå utover næringsinntak, ref.
https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/ungkost-rapport-24.06.16.pdf
og Intervju med Linda Granlund og Jacob Juel Christensen https://www.faktisk.no/artikler/z2532/forsker-mener-gilde-kampanje-om-rodt-kjott-er-misvisende

Innholdet i Matopedia, generisk kjøttreklame rettet mot barn er kritisert, kilde: Intervju med universitetslektor Karen Lassen, med doktorgrad i undervisning i mat- og helse, sitert: «Lassens studenter analyserte oppskriftene i Matopedia for noen år siden og fant at det er vanskelig å innfri helsemyndighetenes kostholdsråd om man følger Matopedias oppskrifter.» https://www.naturpress.no/2021/03/14/bruker-millioner-pa-kjottreklame-rettet-mot-skolebarn-matprat-skal-stanse-angrepene-pa-rodt-kjott-i-2021/

• Kilder om generisk reklame via Matprat og om at den virker:
• matopedia.no/artikler/info/hva-er-matopedia/
• matstart.no/artikler/o/om-matstart/
• nationen.no/debatt/matmerk/matprat/hvem-sitt-arend-loper-nationen/s/23-148-192815

Matprat (opplysningskontoret for egg og kjøtt – OEK) bruker, ihht omsetningsloven, omtrent 70 millioner kroner årlig til å fremme omsetningen av kjøtt (øke salget altså). Matstart.no og Matopedia er deres digitale markedsføringskanaler rettet mot barn. Protokoll, møte i Omsetningsrådet 20. april 2023, side 34. 82,7 millioner kroner var totalt budsjett for Opplysningskontoret for egg og kjøtt (Matprat), herav for egg – 15 687 375 kroner, 15 486 407 kroner – til “fjørfe”, og 51 481 668 kroner til “kjøtt”. Lenke Dagsorden med innstillinger – Omsetningsrådet – 20.04.2023 (landbruksdirektoratet.no) https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/filarkiv/protokoller/omsetningsradet/2023/Protokoll%20OR-m%C3%B8te%2020042023.pdf/_/attachment/inline/bdd74ec7-c2a4-4b5f-a5f8-255531eb2aa7:bd4956239f912f853b5aacb6b293b02392902526/Protokoll%20OR-m%C3%B8te%2020042023.pdf

Dette er vedlegg 1 i forskriften, skjermdump fra regjeringens nettsider

Les også: Matprat og Matopedia – statens kjøttreklame

Mettet fett og transfett

Utkastet til forskriften som nå er på høring viser til  WHOs anbefaling om forbud mot markedsføring av mat og drikke med for mye av

• mettet fett
• transfett,
• tilsatt sukker og salt

mot barn i alle aldre.

Hovedkildene til transfett og mettet fett i norske barns kosthold er meieriprodukter og rødt kjøtt.

Ifølge Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2022, kortversjon, side 36: «I dag kommer mesteparten av transfettsyrene i kosten fra meieri- og kjøttprodukter. Det anbefales at kostens innhold av transfettsyrer begrenses mest mulig og ikke overstiger 1 energiprosent.» Lenke

Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter og rødt kjøtt (svin, storfe og lam). Les også: Hvilken mat har mye mettet fett?

Dette sier Verdens Helseorganisasjon:

«The guideline recommends countries implement comprehensive mandatory policies to protect children of all ages from the marketing of foods and non-alcoholic beverages that are high in saturated fatty acids, trans-fatty acids, free sugars and/or salt (HFSS).

More than 10 years after Member States endorsed WHO’s recommendations on the marketing of foods and non-alcoholic beverages to children in 2010, children continue to be exposed to powerful marketing of HFSS foods and non-alcoholic beverages, consumption of which is associated with negative health effects.»

Det er interessant at matvarene som WHO lister, er ikke på listen over usunne matvarer i vedlegg 1 i høringen.