Intensiv husdyrproduksjon og antibiotikabruk globalt er en viktig faktor i utvikling av antibiotikaresistens. Dette er relevant også for norsk folkehelse, selv om Norge har lav antibiotikabruk sammenlignet med mange land.
Antibiotikaresistens regnes av Verdens helseorganisasjon (WHO) som en av de største globale helsetruslene i vår tid. Når bakterier utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika, blir infeksjoner vanskeligere å behandle. Dette gjelder både i helsevesenet og i matproduksjon.
Blant resistente bakterier som får særlig oppmerksomhet, er MRSA og ESBL-produserende bakterier. Disse forekommer både hos mennesker og dyr, og kan spres mellom dem.
Denne artikkelen ser på hva vi vet om sammenhengen mellom antibiotikaresistens, husdyrhold og folkehelse – med særlig blikk på situasjonen i Norge.
Hva er antibiotikaresistens?
Antibiotika er legemidler som brukes til å behandle bakterielle infeksjoner. Når bakterier utsettes for antibiotika, kan noen utvikle mekanismer som gjør dem motstandsdyktige. Disse resistente bakteriene kan spre seg videre.
Antibiotikaresistens kan oppstå både ved bruk av antibiotika i humanmedisin og i veterinærmedisin. Globalt brukes en betydelig andel av antibiotika i husdyrproduksjon, særlig i intensive produksjonssystemer.
WHO peker på at økende resistens truer effektiv behandling av vanlige infeksjoner, kirurgiske inngrep og kreftbehandling.
Hva er MRSA og ESBL?
MRSA (meticillinresistente Staphylococcus aureus) er stafylokokkbakterier som er resistente mot flere typer antibiotika. MRSA kan forårsake infeksjoner hos mennesker og forekommer også hos husdyr, særlig svin.
ESBL (Extended Spectrum Beta-Lactamase) er enzymer som enkelte bakterier produserer. Disse enzymene bryter ned og gjør flere typer antibiotika ineffektive. ESBL-produserende bakterier er blant annet påvist i fjørfeproduksjon.
Disse bakteriene kan forekomme uten å gi sykdom, men kan gi alvorlige infeksjoner dersom de sprer seg eller rammer sårbare personer.
Husdyrhold og antibiotikabruk internasjonalt
Internasjonal forskning har identifisert intensiv husdyrproduksjon som en risikofaktor for utvikling og spredning av antibiotikaresistens. I mange deler av verden brukes antibiotika både til behandling av syke dyr og forebyggende i produksjonssystemer med høy dyretetthet.
Ifølge WHO brukes en betydelig andel av verdens antibiotika i husdyrsektoren. Økt etterspørsel etter animalske produkter har i flere regioner bidratt til økt produksjonsintensitet og dermed økt antibiotikabruk.
Resistente bakterier kan spres via direkte kontakt, via næringsmidler eller gjennom miljøet.
Situasjonen i Norge
Norge har sammenlignet med mange andre land en restriktiv antibiotikapolitikk i husdyrproduksjon. Bruken av antibiotika til matproduserende dyr er lav i internasjonal sammenheng, og det finnes omfattende overvåkningsprogrammer.
Mattilsynet og Veterinærinstituttet overvåker antibiotikaresistens hos dyr, i fôr og i næringsmidler. Det finnes også et eget overvåkningsprogram for MRSA hos svin.
Likevel er resistente bakterier påvist også i Norge:
- MRSA har vært påvist i enkelte svinebesetninger.
- ESBL-produserende bakterier er tidligere påvist i en betydelig andel av undersøkte kyllingprodukter.
- Det er rapportert om utvikling av antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr som skal bli til mat.
Mattilsynet har uttalt at antibiotikaresistens er et økende problem globalt og at det også i Norge er registrert en uheldig utvikling de senere årene.
Les også: Pandemier, ny viral infeksjon, zoonoser og mat og Kylling – sunt eller usunt? Hvitt kjøtt
Narasin, monensin og forebyggende bruk
I norsk fjørfeproduksjon ble det tidligere brukt narasin i fôr for å forebygge koksidiose. Etter faglig og offentlig debatt ble bruken faset ut i 2016.
I kalkunproduksjon brukes fortsatt monensin, et ionofor som klassifiseres som koksidiostatika. Bruk av slike midler vurderes fortløpende av myndighetene med hensyn til dyrehelse, dyrevelferd og resistensutvikling.
Der antibiotika eller beslektede midler brukes, vil det alltid være en teoretisk risiko for seleksjon av resistente bakterier. Derfor vektlegges restriktiv bruk og overvåkning.
Danmark og internasjonale erfaringer
Danmark har hatt større utfordringer med husdyrassosiert MRSA i svineproduksjonen enn Norge. Erfaringene derfra har bidratt til økt oppmerksomhet rundt smitteforebygging, overvåkning og antibiotikabruk i Norden.
Internasjonale erfaringer viser at høy dyretetthet (antall husdyr per gitt gulvareal i fjøset) og omfattende antibiotikabruk kan bidra til resistensproblemer dersom tiltak ikke fungerer.
Hva sier WHO og andre internasjonale organer?
WHO, FAO og Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) fremhever behovet for en såkalt «One Health»-tilnærming. Dette innebærer at human helse, dyrehelse og miljø må ses i sammenheng. Tiltak som anbefales internasjonalt inkluderer:
- Restriktiv og målrettet antibiotikabruk
- Bedre smittevern i produksjonssystemer
- Overvåkning av resistens
- Reduksjon i unødvendig antibiotikabruk globalt
I mange OECD-land har bruken av antibiotika i husdyrproduksjon gått ned de senere årene som følge av strengere reguleringer.
Produksjonsvolum, etterspørsel og strukturelle rammer
Omfanget av husdyrproduksjon påvirkes av etterspørselen etter animalske produkter. På systemnivå vil høy produksjon innebære større samlet bruk av veterinære legemidler, selv om antibiotikabruken per dyr er lav. Produksjonsvolum er derfor relevant i vurderingen av samlet risiko for antibiotikaresistens.
Etterspørselen formes også av strukturelle rammevilkår. Rundt 90 % av norsk dyrket jord brukes til produksjon av husdyrfôr, og det importeres årlig om lag 1 million tonn råvarer til kraftfôr, inkludert cirka 100 000 tonn soya (Landbruksdirektoratet).
Ifølge Ruralis (Mittenzwei 2025) går om lag 85 % av jordbrukssubsidiene – mange milliarder kroner årlig – til kjøtt- og meieriproduksjon. I tillegg brukes det årlig over 100 millioner kroner på generisk markedsføring av kjøtt, egg og meieriprodukter, finansiert gjennom omsetningsavgiften og forvaltet blant annet gjennom Matprat og Melk AS (Omsetningsrådet 2025).
Til sammenligning mottar Helsedirektoratet 21,9 millioner kroner til folkehelsekommunikasjon, der formidling av kostrådene inngår (Tildelingsbrev 2025). Sjekk kildene her: Matsystemutvalget – innspill
Disse økonomiske og strukturelle forholdene påvirker produksjonsnivå og etterspørsel, og inngår dermed som en del av den samlede rammen for utviklingen av antibiotikabruk i husdyrsektoren.
Les mer om dette her: Landbruks-subsidier og tilskudd
Oppsummert
Antibiotikaresistens er en alvorlig og voksende global trussel. Både humanmedisin og husdyrproduksjon spiller en rolle i utviklingen.
Norge har lav antibiotikabruk i husdyrhold sammenlignet med mange andre land og har omfattende overvåkningssystemer. Likevel er resistente bakterier påvist også her, og problemstillingen er relevant for norsk folkehelse.
Internasjonale helseorganisasjoner understreker behovet for helhetlige tiltak som kombinerer:
- Ansvarlig antibiotikabruk
- Effektiv smitteforebygging
- Overvåkning
- Samspill mellom human- og veterinærsektoren
Utviklingen av antibiotikaresistens er et komplekst globalt problem som krever langsiktige og kunnskapsbaserte løsninger.
Les også:
Mittenzwei med flere. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030. NIBIO 2020 www.miljodirektoratet
Folkehelseinstituttet. Smitte fra dyr – forekomst og risiko. Publisert 10.04.2019 https://www.fhi.no
Intervju med spesialist i smittsomme sykdommer og overlege Björn Olson ved Akademiska sjukhuset i Uppsala.
Uttalelse fra spesialist i samfunnsmedisin Aysha Akhtar fra USA.
Vi har en kronikk på forskning.no, publisert januar og februar 2021, om husdyrholdets betydning i utvikling/opprettholdelse av vilkårene for utvikling av smitte.
Debatt påm forskersonen.no/forskning.no.
En artikkel fra 2013 der forskere var bekymret for økt industrialisering av husdyrholdet og utvikling av zoonoser.
Praksis i Norge: flere hundre griser og flere tusener kyllinger i samme fjøs, i henhold til dagens regelverk.
Norske kalkuner får rutinemessig tilsatt Monensin, et bredspektret antibiotikum, i fôret sitt.
Mattilsynet melder at det de siste årene er «registrert en uheldig utvikling av bakterier med antibiotikaresistens hos dyr som skal bli til mat.»
Antibiotikaresistente MRSA-bakterier påvist i norsk grisefjøs, og NRK skriver at «totalt sju gårder i Nordland ble rammet».
Veterinærinstituttets overvåkning
Overvåkingsprogram for MRSA hos svin. V
Analyse publisert august 2020 i tidsskriftet Environmental and Resource Economists (Espinosa, R., Tago, D. & Treich, N. Infectious Diseases and Meat Production. Environ Resource Econ (2020)), sitert:
“Industrial animal farming is also an incubator for antimicrobial resistance, given that most antibiotics used worldwide are for farmed animals (O’Neill 2015), often for prophylactic use.” – gjelder spesielt kalkun i Norge, som får antibiotikumet Monensin i forebyggingsøyemed.
“The social costs induced by animal infectious diseases can be significant, as the COVID-19 pandemic shows. They include both direct human and animal health costs, but also the indirect economic costs of business activity reduction and the associated environmental impacts during and after an epidemic event, as well as the cost of preventive measures, such as farm and wild animal culling.”
Infectious Diseases and Meat Production
Mattilsynet advarer (vår utheving):
“Antibiotikaresistens er et økende problem over hele verden, også i Norge. Forebygging i helsevesen, miljøsektoren og hos produsenter av dyrefôr – i tillegg til restriktiv bruk av antibiotika i husdyrproduksjonen – har ført til at bakterier med resistens foreløpig er et begrenset problem både hos mennesker og dyr i Norge.
De siste årene er det likevel registrert en uheldig utvikling av bakterier med antibiotikaresistens hos dyr som skal bli til mat.”
Matportalen skriver om antibiotika-resistens:
“Ved hjelp av nye og mer følsomme metoder har Veterinærinstituttet påvist høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier i kalkunkjøtt. Undersøkelsene viste at omtrent halvparten av kalkunfiletene inneholdt såkalte kinolonresistente E. coli-bakterier.”
Forskriften om hold av kylling her
Utbrudd av de multiresistente MRSA-bakteriene er også påvist i Norge mange ganger – les mer her
ESBL-smitte, en annen type resistente bakterier, er påvist i norsk kylling, i over 32% av prøvene. For et par år siden måtte norsk kyllingbransje fase ut antibiotikumet Narasin.
NORSØK/Mattilsynet skriver følgende om utfasing av Narasin:
“Mattilsynet skrev om narasin i 2014 at det var et godkjent fôrtilsetningsstoff som er klassifisert i tilsetningsgruppen koksidiostatika, og som er brukt i fôr til slaktekylling for å motvirke koksidier, en
type encellede parasitter som kan gi alvorlig tarmsykdom hos kylling (Mattilsynet 2014). De mente på dette tidspunktet at det å bruke dette som forebyggende tiltak for å kontrollere koksidiose i moderne slaktekyllingproduksjon var nødvendig både av dyrehelse- og dyrevelferdsmessige årsaker.
Etter at en rapport om antibiotika og resistens viste at 32% av alle norske kyllingfileter inneholdt den antibiotika-resistente ESBL smitte i 2012 oppstod det stor bekymring blant forbrukerne (Larsen-Vonstett 2014). Bruken av narasin i fôr til slaktekylling fikk stor oppmerksomhet i media og salget av kyllingkjøtt stupte (Ellingsen 2014).
Flere mente at narasin var nødvendig og at en utfasing av narasin kunne føre til mer sykdom og bruk av antibiotika (Bergland et al. 2015a). Andre mente at det er måten man driver kyllingproduksjonen på som gjør dem disponert for sykdom (Sæther et al. 2014), og at hvis narasin er nødvendig i kyllingproduksjon må produksjonsmåten endres (Bergland et al. 2015a).
Den norske fjørfeindustrien lanserte i februar 2015 et prosjekt med mål om å fase ut narasin fra fôret til slaktekylling (NORM 2017). Målet ble nådd i juni 2016.”
Monensin er et bredspektret antibiotikum som fortsatt brukes i norsk kalkunindustri.
WHOs rapport om antibiotika utpeker husdyr som ett av problemene
(Kap.5, side 99):
“Tackling antimicrobial resistance in the food and livestock sector. jeroen dewulf, susanna sternberg-lewerin, michael ryan
Introduction
As the world population continues to grow, the demand for livestock and livestock products also rises, resulting in further increases in large-scale intensive livestock production to meet this increased demand.
Accompanying this intensification in many countries is a rise in the use of antibiotics in the production system. This is particularly the case for emerging economies, particularly large animal-producing countries.
For most Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) countries, however, the use of antimicrobials in livestock production is falling, as the traditional livestock production systems evolve and alternative approaches to disease management are adopted.The growing resistance of microbes to the commonly used antimicrobials is a serious concern for human and animal health and, thus, for policy-makers in many countries. Moreover, it also raises important questions in relation to food safety, food security, trade and market access for livestock and livestock products. Globally, antibiotics are widely used in livestock production for a range of purposes, with the bulk used in the high-density intensive livestock production systems. The global antimicrobial use (AMU) in livestock can be divided into therapeutic, metaphylactic, prophylactic, and growth promotion. Antibiotic use is strictly under veterinary prescription in most OECD countries, but in many parts of the world veterinary drugs are available over the counter in pharmaceutical stores.”