Å bruke begrepet «plantemelk» – hvem er omfattet av regelverket?
Er det i henhold til norsk lov å bruke begreper som plantemelk, soyafløte, soyayoghurt, havremelk eller plantesmør? Eller burde vi kalle det for plantedrikk? For folk flest, i dagligtale og medier kan vi si hva vi vil.
Svaret avhenger av hvem som bruker ordene og i hvilken sammenheng.
Ytringsfriheten gir alle rett til å bruke slike begreper i artikler, debatter og offentlig kommunikasjon. Begrensningene gjelder, ihht Matloven og Forskriften om kvalitet på melk og melkeprodukter, kun produksjon, merking, reklame og salg av produkter som ikke stammer fra pattedyr.
Hvem kan ikke si plantemelk? Hvem omfattes av matloven og forskriften som begrenser bruken?
Virksomheter som driver med omsetning, distribusjon, reklame eller salg av plantebaserte produkter er underlagt matloven og Forskriften om kvalitet på melk og melkeprodukter. Disse regnes som lovens pliktsubjekter.
Forbrukere, bloggere og organisasjoner som ikke produserer, selger eller markedsfører slike produkter, er derimot ikke omfattet. Her gjelder alminnelig ytringsfrihet, og de kan dermed kalle plantemelk for hva de ønsker.
Juridisk forklaring: Hvem gjelder forskriften for?
Juristen Andreas Bjørnebye forklarer angående bruken av begrepet plantemelk:
«Sagt med enklere ord er det private personer eller foretak eller offentlige foretak som driver med aktivitet/forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler som er pålagt å følge kravene til bruk av begrepet melk.
Matloven gjelder ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner som foretar en hvilken som helst aktivitet/forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, bortsett fra aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed, jf §§ 4 og 4.
Forskriften om kvalitet på melk og melkeprodukter er gitt i medhold av matloven og skal dermed holde seg innenfor rammene av matloven. Det innebærer at forskriften omfattes av samme pliktsubjekter som matloven.
Det vil si at virksomheter eller privatpersoner som ikke er del av en aktivitet, eller forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler ikke er omfattet av forskriften.»
Forskriftens formål og virkeområde
Forskriften om kvalitet på melk og melkeprodukter (§§ 1–2):
«§ 1.Formål
Formålet med denne forskriften er å sikre redelig omsetning av melk og melkeprodukter, herunder hindre at forbrukerne blir villedet når det gjelder sammensetningen av næringsmidler som ut fra merking, presentasjon eller reklame, kan oppfattes som melk eller melkeprodukter.»
«§ 2.Virkeområde mv.
Bare næringsmidler som oppfyller kravene i denne forskriften kan produseres, omsettes, merkes, presenteres og reklameres for i Norge som melk og melkeprodukter.»
Hva betyr «presentasjon» i forskriften?
Begrepet «presentasjon» i forskriften (§ 3) defineres likt som i Matinformasjonsforskriften, som igjen henviser til EU-forordning 1169/2011. Ingen av disse inneholder en spesifikk definisjon av «presentasjon».
Mattilsynets veiledning presiserer:
«Alle ferdigpakkede næringsmidler skal være merket med en betegnelse som gir forbrukerne et klart inntrykk av hvilket næringsmiddel det er snakk om.»
«Formålet med kvalitetsregelverk er at forbrukeren skal få den varen de forventer.»
«For å kunne bruke betegnelser om melk og melkeprodukt settes det krav til råvarer, ferdige produkter og fremstillingsmetoder.»
Reglene retter seg mot produksjon, pakking og markedsføring, ikke mot dagligtale eller redaksjonell omtale i artikler eller debatt.
Henvendelser fra meieriindustrien om begrepsbruk
Meieriindustrien, blant annet gjennom melk.no / Opplysningskontoret for meieriprodukter, som er meieriindustriens reklame- og markedsføringsorgan, har ved enkelte anledninger bedt aktører unngå begreper som «soyamelk» og «havremelk» i offentlig kommunikasjon. Dette har også rettet seg mot organisasjoner og andre som ikke produserer eller selger slike produkter.
Juristen Live Kleveland i Dyrevernalliansen har kommentert dette:
«Slike forsøk på å definere regelverket feil og til sin fordel kan oppfattes som om melkelobbyen har en strategi der man forsøker å få færrest mulig til å bruke begrepene plantemelk. Ikke la denne strategien lykkes! Vi håper at du ikke lar deg skremme til å slutte å bruke begreper som «plantemelk»/»soyamelk»
Det er ikke straffbart av Tine å feilinformere og skremme folk fra å bruke ord som «plantemelk», det er rett og slett bare frekt.»
Meieriindustrien henviser til matloven og ovennevnte forskriften, men det er ikke slik at hele befolkningen er omfattet av forskriften. Forskriften regulerer kun kommersielle aktiviteter (produksjon, salg, merking), ikke bruk av begreper i redaksjonelle tekster eller meningsytringer.
Les også: Er havremelk sunt og mer bærekraftig enn ku-melk? Ku-melk eller plantemelk? og Matsystemutvalget – innspill
Konklusjon: Folk flest, men ikke kommersielle aktører, kan si plantemelk
| Omfattet av forskriften | Ikke omfattet |
|---|---|
| Produsenter, selgere, distributører | Forbrukere, bloggere, journalister |
| Reklame, merking, produktpresentasjon | Artikler, debatter, offentlig kommunikasjon |
| Matloven + Forskrift om melk | Alminnelig ytringsfrihet |
Ytringsfriheten gir adgang til å bruke begreper som «plantemelk», «havremelk» og «soyamelk» i ikke-kommersiell omtale. Regelverket regulerer kun kommersielle produkter, ikke språkbruk i offentligheten.