Næringsrik mat betyr at maten gir mange av de viktige næringsstoffene, både proteiner, fett, og karbohydrater, og vitaminer, sportsoffer og mineraler. Samtidig kan kalori-mengden, eller energiinnholdet, kan være høyt.
Næringstett mat betyr at kaloriinnholdet er relativt lavt, men innholdet va vitaminer, sporstoffer og mineraler er høyt.
Grønnsaker, frukt og bær er de mest næringstette matvarene.
Korn, erter/bønner/linser, samt nøtter og kjerner er både nærings-tette og næringsrike. Kjøtt og meieri er ofte ikke nærings-tette, men kaloririke. Egg er en mellomting. Innholdet av kalorier og næringsstoffer kan vi sjekke på matvaretabellen.no.
Plantekost er mye gunstigere her, og er samtidig mye mer bærekraftig enn animalsk mat. Det er betydelig mer mikro-nærigns-stoffer i plantekost ift kalorier. Dette gjelder da råvarene. Olje og sukker er ikke nærings-tette men kaloririke.
Grønnsaker er altså mer næringstette enn meieri- og kjøttprodukter. Plantekost er også mye mer areal-effektive og ressurs-effektive, og miljøvennlige, derfor er dette bedre ressursbruk enn animalsk produksjon.
Liste – eksempler på næringstett og næringsrik mat
Denne maten krever lite areal å produsere, gir lite utslipp av klimagasser – begge målt i mengden protein og energi. Den gir også mye næring – altså vitaminer, mineraler og sporstoffer, målt per gitt mengde kalorier. Alle disse matvarene vokser godt i Norge og gir gode avlinger.
- Kål – som brokkoli, hodekål, rosenkål og grønnkål,
- Rotgrønnsaker – gulrot, potet og kålrot, neper
- Erter og åkerbønner – man kan dyrke 10 ganger mer av disse ift dagens nivå
- Frukt – epler, pærer, plommer
- Flere typer bær – blåbær, bringebær, rips, solbær, boysenbær, tyttebær
- Havre og bygg
mindre næringstett
Det er ikke bare bærekraftig, men også sunt og trygt å kutte ned på husdyrprodukter. Selv om de gir protein, fett og annen næring, gir disse mye kalorier samtidig. De er ikke usunne i små mengder, spiser mange nordmenn for mye av «det gode». Les også: Er norsk kjøtt bærekraftig og klimavennlig? Hva med drøvtyggere?
I brokkoli, for eksempel, kommer mye større andel av kalorier, altså energi, fra protein enn det er i mat fra dyr.
Næringsmessig kan kjøttinntak i det minste halveres, uten at man må erstatte det med noe som helst. Nordmenn i gjennomsnittet spiser nesten dobbelt så mye protein som man behøver.
Næringsrik mat er grønn mat
Det er ikke overraskende at samtlige fagpanel, på bakgrunn av solid vitenskapelig dokumentasjon, har konkludert med at det er et stort samsvar mellom kosthold som er sunt og arealeffektivt. Både matsikkerhet, altså tilstrekkelig med næring, og rasjonell bruk av (lokale) ressurser, er med i kriteriene for FNs definisjon av hva et bærekraftig kosthold er.
Danmarks kostråd fra februar 2021, som både tar hensyn til helsen og bærekraft, anbefaler at kjøttinntaket ikke overskrider 350 gram per uke. FN erklærte 2021 som det internasjonale året for frukt og grønnsaker.
Norges nasjonalt råd for ernæring sa allerede i 2017 i sin rapport at det virket «… rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale inntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag, er bærekraftig». Det samme sier EAT-Lancet-rapporten i 2019.
Enkelt Å vite om hvordan spise ressurseffektivt
Noen er ikke sikre på hvordan man kan spise både bærekraftig og næringsrikt/nærignstett samtidig. Vi har derfor et innlegg på forskersonen.no. Tekst under er publisert på forskersonen.no den 12, august 2021, i forkortet versjon. Les også: Bærekraftig matproduksjon i Norge
Hva er næringsrik, næringstett og energitett mat?
Næringsrik mat er mat som gir mye av alle slags næringsstoffer. Næringstett mat er den som gir mest næringsstoffer (Ikke bare/ikke nødvendigvis protein, karbohydrat og fett men også vitaminer, mineraler og sporstoffer) per gitt kalorimengde råvare. Dette ihht blant annet Hjerteforeningen USA som i sin tur viser til Academy of Nutrition and Dietetics.
Noen forveksler næringstett mat med energitett kost, som tilfører mye kalorier per en porsjon mat, noe mat fra dyr gjør. Næringstett kost behøver ikke tilføre kalorier, men kun mye næringsstoffer.
Det er lett å forveksle næringstett mat med energitett kost (se side 44 i Kosthåndboken). Energitett kost, som tilfører kalorigivende næringsstoffer som protein, fett og karbohydrat, gis for å behandle eller forebygge underernæring. Slike mennesker behøver, i tillegg til vitaminer, mineraler og sporstoffer, også mye protein, fett og karbohydrater, altså kalorier, i ganske lite volum/vekt mat. Behovet for en slik kost gjelder ikke nordmenn flest. Tvert imot.
Er plantekost mindre næringsrik mat fordi plantekost gir færre kalorier per porsjon/måltid?
Næringsrike grønnsaker som kål, spesielt brokkoli, rosenkål og grønnkål – som alle vokser godt her, er ikke mindre men mer næringstette enn mat fra dyr.
I brokkoli kommer for eksempel 46 prosent av kaloriene fra protein, mens i kjøttdeig, produkt som nordmenn spiser mest av, har 38 prosent. Grønnkål er en minst like god kilde til både jern og kalsium som melk og kjøtt (målt mot kaloriinnhold). Vitamin C og kostfiber, noe nordmenn spiser for lite av, finnes ellers kun i plantekost. En stor gulrot dekker dagsbehovet for vitamin A.
For å sikre dagens høye omfang av kjøtt- og meieriproduksjon, blir to tredjedeler av de beste matkornarealene brukt til å dyrke husdyrfôr.
Grønnsaker er næringsrike
Det er derfor feil på flere måter at nærings-tett og næringsrik mat kommer dårligere ut i bærekraftregnestykket. Grønnsaker kommer, ut fra bærekraft-rangering, bedre ut enn meieriprodukter, og meieriprodukter er ikke nødvendigvis mer næringstette enn grønnsaker.
Proteininnhold er med i raftrangering
Flere studier har sett på hvor mye klimagasser kommer fra en gitt mengde produsert protein fra ulike råvarer, ikke bare per kalorimengden. Harvard har en god rangering her, og plantekost er den klare vinneren. Det er derfor feil å si at bærekraft-rangeringer ikke har sett på hva slags næringsstoffer maten bidrar med i kostholdet vårt.
Framtiden i våre hender har en egen rangering av blant annet norske råvarer. Innholdet av protein og andre næringsstoff finnes i den offentlige matvaretabellen.no og er lett å beregne. Også her kommer vanlig plantekost, som blant annet kål, rapsolje og havre, best ut.
Økonomiske interesser gjør at grønnsaker blir glemt
Norske råvarer ellers er sterkt undervurdert både ut fra bærekraft, næringstetthet og sunnhet. “Ny nordisk diett”, med grønnsaker, frukt, bær, fullkorn, raps og erter, er anerkjent som omtrent like sunt som middelhavskostholdet. Vi mener at plantekost er næringsrik men kommer i skyggen nettopp fordi det brukes betydelig mindre penger på markedsføring av plantekost- sammenlignet med husdyrproduktene. Les mer om dette på side 69 i rapporten gjort av landbruksforskningsetat NIBIO.
husdyrprodukter krever matimport og matsvinn
For å sikre dagens høye omfang av animalsk produksjon i Norge, blir to tredjedeler av de beste matkornarealene brukt til å dyrke husdyrfôr. I tillegg importeres store mengder næringsrike råvarer for å lage kraftfôr til husdyrene. Og mye av disse kunne blitt spist av mennesker direkte.
Mengden soya og raps som årlig importeres for å lage husdyrfôr kan faktisk alene dekke proteinbehovet til tre millioner nordmenn. Derfor blir det meningsløst å snakke om at redusert kjøtt- og meieriforbruk i Norge vil gi økt matimport.
Det å produsere meieriprodukter innebærer enten matsvinn (magre) eller helseskade (fete meieriprodukter)
For å produsere lettmelk og magre (og ikke fete) meieriprodukter, noe som er anbefalt ut fra hensynet til helsen i og med at 80 prosent nordmenn allerede spiser helseskadelig mye mettet fett, må melkefettet skummes og fjernes. Mye kalorier/fett/næring går dermed tapt. Heller ikke dette er god utnyttelse av ressurser.
Mat på lokale ressurser: grønnsaker er mer ressurseffektive enn meieri
Selv om dyrkbar jord-areal utgjør en liten andel av land-areal, så er det ikke så lite dyrkbar areal sett per innbygger, ifølge beregninger gjort av regjeringen (kilde). Dette har uansett liten betydning når vi se på hva vår dyrkbare areal brukes til.
Ikke så lokale ressurser som meieriindustrien vil få det til
Ja, noen jordarealer i Norge egner seg ikke til noe annet enn dyrking av husdyrfôr. Vi vet også at det er mye skog og utmark der kyrne kan beite – om sommeren. Den lange vinteren setter dessverre begrensninger her. Omtrent to tredjedeler av året er drøvtyggere inne i fjøs. Da spiser de det som er dyrket og høstet med traktor. Men fordi dagens husdyrproduksjon er av et så høyt omfang, strekker ikke disse ressursene til.
I dag brukes dessverre mye av dyrket jord av beste kvalitet, både i Norge og utlandet, til å produsere mat til husdyrene. Det er derfor ingen motsetning mellom følgende:
- Det å redusere kraftig på produksjonen av animalsk mat, og
- Samtidig utnytte norsk utmark til beite om sommeren og jordsmonn av dårlig kvalitet – til vinterfôr.
Næringsrik soya – ikke bare i kraftfôret til kyllinger men også kuer og sauer
Statistikken fra Landbruksdirektoratet viser at det importeres store mengder kraftfôr, og drøvtyggere forbruker omtrent halvparten av dette. I 2019 ble importert svimlende 170 000 tonn soyamel til å lage fôr til griser, fjørfe, kuer og sauer. Denne mengden kan faktisk alene dekke protein-behovet til 3 millioner nordmenn.
Når denne store mengden soya istedet fôres til husdyrene, går over halvparten av protein og kalorier tapt. Dette fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv. Mye mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt. Derfor blir det meningsløst å snakke om at redusert kjøtt- og meieriforbruk vil gi økt matimport.
Jordsmonn av god kvalitet brukes til å dyrke husdyrfôr
Det er totalt 10 millioner dekar dyrket jord i Norge. 5,5 millioner av norsk dyrket mark kan brukes til å dyrke denne næringstette maten: kål, kålrot, frukt og bær, og havre.
I dag brukes dog kun 0,8 – 1 millioner dekar dyrket jord til å dyrke menneskemat direkte, noe som betyr at så mye som 80 % av all matjord brukes til å dyrke dyrefôr. Les ogspå: Generisk kjøttreklame via Matprat og Matopedia. Det at staten gir mange milliarder av våre skattekroner til landbrukssubsidier som støtter husdyrhold, bidrar neppe til bedre matkultur.
