Sats på sunt julegodt i desember – plantebasert, kolesterolfritt, sukkerfritt og rikt på fiber. Med nøtter, frukt, bær og mørk sjokolade kan du lage julegodt som både smaker godt og støtter god helse. Mange oppskrifter kan lages uten egg, smør, hvitt mel og raffinert sukker, og passer også for melkefri og vegansk kost.

Julebakst og julegodteri er en viktig del av juletradisjonene. Samtidig er det fullt mulig å bevare tradisjonene i en sunnere form. Fagmiljøer peker på at et grønnere kosthold i julen kan bidra til bedre kolesterolverdier og redusert risiko for hjerte- og karsykdom. Det er blant annet observert økt forekomst av hjerteinfarkt rundt julaften, og kosthold kan være en medvirkende faktor.

Mer plantebasert julegodt gir:

• mer kostfiber og bedre metthetsfølelse
• færre kalorier per porsjon
• bedre støtte til fordøyelse og tarmhelse

Ved å erstatte noe av tradisjonell julebakst – både kjøpt og hjemmelaget – med hele, lite bearbeidede råvarer fra planteriket, blir det lettere å holde vekten også i juletiden.

Les også:

• En svensk lege har sett at forekomsten av hjerteinfarkt er mye høyere på julaften.
• Vegetar julemat – lettere og sunnere

5 oppskrifter på sunt julegodt du kan lage selv – raskt og enkelt

• Fikenkuler med fiken, mørk sjokolade, rosiner og kakaopulver – som på bilde over, fra Veganmisjonen.com
• Kanelnøtter og hjemmelagd julenøttesmør
• Dadler fylt med mandelsmør
• Havregrøt med pepperkakesmak, bær og tørket frukt

Enkle havre- og kokosbaserte kaker med plantemelk

oppskriften kommer fra Veganmisjonen

Ingrediensene: 

• 3 dl havregryn
• 2 dl kokosmasse
• 1 ss bakepulver
• 1/3 ts salt
• 1,5 dl havremelk eller annen plantmelk
• 1/2 dl lønnesirup.

Tips til sunn julebakst, juledessert og julesnacks i desember

Bruk sunne, hele, ikke-raffinerte råvarer fra planteriket – frukt, nøtter og kakao! Her får du både sunn søtning og sunt fett, såkalt hel, ikke-prosessert mat.

• Lag sunt julegodteri, bakst og juledesserter av frukt og bær, både ferske, tørkede og frosne, nøtter og kjerner, kakao, peanøttsmør og mørk sjokolade, for eksempel rå kaker, fudge, konfekt, mousse, frukt dyppet i sjokolade o.l. I tillegg til mye god smak, gir disse masse sunne plantestoffer, som blant annet antioksidanter og fiber, mye næring og god metthetsfølelse. Og du slipper usunne stoffer og tomme kalorier.
• Spis mye sitrusfrukter, tørket frukt av alle slag og nøtter, som mellommåltid. Du blir mett på færre og sunne kalorier, som kommer fra hele, ikke-raffinerte råvarer fra planteriket.
• Lag fruktsalat til jul – med nøtter. Av appelsiner, klementiner, svisker, dadler, fikener, tørket aprikos, rosiner. Bruk litt nøtter og kjerner – salat kan lages av frukt og nøtter, ikke bare av grønnsaker. Bruk gjerne vaniljesaus lagd av havre fremfor meieribasert vaniljesaus. Sjekk en oppskrift på salat til jul, av frukt, hakkede nøtter og mørk sjokoladebiter fra Bama
• Hjemmelagde sunne spiselige julegaver– som kanelnøtter og nøttesmør fra Veganmisjonen.com.  Ingrediensene her er nøtter og krydder.

Erstatt og varier!

• Erstatt meieri med plantemelk, plantefløte, havrevaniljesaus o.l. i tradisjonell julebakst og andre juleretter
• Har du lyst på is også om vinteren, kan du lage sunn jule-is av frosne bananer, kakao/sjokolade, peanøttsmør og julekrydder
• Erstatt melkesjokolade med mørk, gjerne hjemmelagd sjokolade, og gjerne med nøtter og tørket frukt
• Begrens tradisjonell julebakst og julegodt – som inneholder mye smør, egg, sukker og hvitt mel.
• Ta deg gjerne en – to kopper julete eller julekaffe med spennende krydder før du har tenkt å kose deg med tradisjonell julebakst! Væsken fyller magesekken, og du blir mett fortere og spiser mindre. Klarer du å erstatte noe av maten med drikke – sparer du en del kalorier.

Tenk på kalorier

Du får mer av sunne stoffer per kalorimengde, og du blir lettere mett/mett på færre kalorier hvis du spiser julegodt lagd av plantekost enn av animalsk kost. Det er fordi nøtter, kjerner, frukt, bær og kakao inneholder kostfiber som svulmer opp i magesekken og bidrar til metthetsfølelse. Kostfiber finnes ikke i mat fra dyreriket.

Det er lett å legge på seg hvis man spiser tradisjonell julegodt flere uker før julaften. Heller ikke hvitt mel og sukker er rike på kostfiber, dette er råvarer som bidrar med tomme kalorier og har mistet mye næring.

Sunt julegodt – en dobbel gevinst

Julegodt basert på nøtter, kjerner, frukt, bær og mørk, gjerne rå, sjokolade, altså sunne og utuklete råvarer, blir en ren helsekost. Det er fordi mat fra planteriket gir:

• fiber som støtter tarmhelse og god fordøyelse
• næring til sunne tarmbakterier
• vitaminer, mineraler og plantestoffer

Vi slipper samtidig tomme kalorier, for mange kalorier, for mye sukker, mettet fett og kolesterol.

Hvorfor begrense tradisjonell julebakst med/ av egg, smør, sukker og hvitt mel

Tradisjonell julebakst inneholder mye egg, smør, hvitt mel og sukker, og for lite fiber og dessverre ingen sunne plantestoffer som det finnes mye av i frukt! Kaker lagd av sukker-egg-hvittmel-smør bør begrenses til en dag i uke i adventstiden. Egg og smør, i tillegg til rødt kjøtt og kjøttprodukter med mye salt som pinnekjøtt, medisterkaker, sylte o.l. inneholder mye kolesterol, mettet fett og kalorier.

Og det blir altfor mye hvis man spiser så mye av dette som i dag. I gamle dager, som juletradisjoner kommer fra, hørte julemiddag til 24. desember.

Hvilke viktige næringsstoffer får vi i oss ved å spise sunt julegodteri

Vi får i oss mye jern, sink, selen, vitaminer gruppe B inkludert folat, vitamin C (frukt og bær), vitamin E (mandler og andre nøtter og kjerner), sunne fettsyrer (alle nøtter og kjerner), plantebasert protein (plantekost som proteinkilde bør foretrekkes fremfor animalske proteinkilder), sunne karbohydrater (der ikke alle fordøyes men isteden bidrar til at sunne tarmbakterier formerer seg spesielt effektivt i tykktarmen).

Sunne plantestoffer er enda viktigere å tenke på enn næringsstoffer

Men det viktigste er ikke næringsstoffer – det får vi vestlige mennesker mer enn nok av likevel. Det er flere titalls sunne plantestoffer vi bør tenke på, sunne stoffer som kun finnes i råvarer fra planteriket (plantekjemikalier – et rart ord… men fantastisk betydning), stoffer som kan beskytte oss mot flere sykdommer på sikt!

Mye av sunt julegodteri, som i listen over, bør vi med stor helsefordel fortsette å spises også etter jul.

Er dette godteriet like godt som det “vanlige” julegodteri?

Det er faktisk mye bedre! Rene, utuklede, ikke-raffinerte råvarer fra planteriket gir mye smak. Smak vi ikke finner igjen i tungt prosesserte, raffinerte, ødelagte råvarer. Les også: Plantebasert kosthold

Hvorfor er det viktig å tenke grønnere i jula?  

Mange tenker både på helse, miljø, rettferdig mat-fordeling i verden og bærekraftig matproduksjon, og kanskje også på dyrene. I dag har vi i Vesten overflod av alt. En del av dette går på bekostning av andre mennesker, dyr, miljøet, uten å snakke om vår egen helse. Det blir heller ikke så mye glede for oss hvis vi spiser mye av julematen hver dag i to måneder før jul og nytt år.

Helse

For mye rødt kjøtt, kjøttprodukter med mye salt, kolesterol og mettet fett, samt for mye egg og smør med mye kolesterol og mettet fett, og hvitt mel og sukker som er tomme kalorier. Alt dette er ok på julaften, men det blir helseskadelig mye i dagens mengder over en – to måneder før jul.

Halvparten av nordmenn spiser allerede for mye rødt kjøtt, og hele 80 % nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett. Vi bør erstatte dette med sunne råvarer fra planteriket og sunne oppskrifter. Frukt, bær, nøtter, kjerner og mørk, gjerne rå, sjokolade er både sunt og godt. Våre helsemyndigheter er tydelige på at nordmenn bør spise mindre mat fra dyr og mer mat fra planteriket.

Miljøet

Råvarer fra dyreriket skaper betydelig mer utslipp av klimagasser per produsert mengde næring (protein og kalorier) enn råvarer fra planteriket.

Bærekraftig matproduksjon: Råvarer fra planteriket krever en god del mindre areal med dyrket jord, målt per produsert mengde protein, enn kjøtt, spesielt rødt kjøtt, meieri og egg. Det er klart at det er mye gress i Norge som kun drøvtyggere kan utnytte, men sommeren, og følgelig beitesesongen, er dessverre altfor kort i Norge, 2 – 4 måneder i året. Derfor må godt over halvparten av maten, både gress/høy, korn og soya, til husdyrene i Norge dyrkes på dyrket jord, både i Norge og i utlandet. Dette for at drøvtyggerne har noe å spise i vinterhalvåret, som varer i 8 – 10 måneder i året (og samtidig produsere mye meieri og kjøtt/gå drektige og føde lam og kalv).

Rettferdig matfordelig i verden

Det blir mye mer mat til mennesker i både Norge og verden hvis vi bruker dyrket jord til å dyrke sunn plantekost som vi kan spise direkte (med stor egenfordel – bedre helse) – fremfor å dyrke gress, korn, raps og belgvekster som husdyrene skal spise før vi spiser kjøtt og melk. Mye næring går tapt under en slik «omdannelsesprosess». Det blir ikke noen god økonomi hvis norske drøvtyggere skal legge beslag på mye av dyrket jord, til å produsere vinterfôr – noe de spiser i 9 måneder i året, bare for at de kan utnytte litt av norsk gress på fjellet i 3 måneder i året.

Mesteparten av husdyrene

som bidrar med egg og melk, altså kuer og høner, lever i dag i industriell produksjon. Dette betyr for liten plass, trengsel, stress og lite stimuli. Dette fører til at mange høner slåss og skader hverandre. Mange norske kuer står fortsatt på bås i åtte måneder i året, noe som betyr kjedelig tilværelse med lite bevegelse. For store ytelseskrav gjør at dyrene fôres med unaturlig og for mye mat. Mat med mye fett, protein og kalorier. Dette, sammen med liten plass og lite bevegelse, samt stress, fører til såkalte produksjonssykdommer.

Hvorfor bør vi tenke sunt selv i jula? Kan vi ikke bare kjøre på og fråtse uten å tenke oss om?

Nei, vi kan ikke bare fråtse uten å tenke oss om! Hadde vi kun hatt ett julebord, på julaften, og hadde vi bare spist julekaker og julegodt noen få dager i advent, slik det var i gamle dager som juletradisjonene kommer fra, hadde vi selvsagt kunne fråtse og nyte julematen med god samvittighet. Men i dag, når vi spiser julematen i to måneder, så blir det dessverre mange som får helseskader av det: – overvekt, høyt kolesterol og dårlig fordøyelse.

• Forekomsten av hjerteinfarkt øker på julaften, noe av dette utvilsomt skyldes stress, men jeg tror at høyt kolesterol, noe som også er en del høyere i juletidene, har sitt bidrag.
• Mange legger på seg en del før jul, men dessverre er det ikke alle som klarer å slanke seg i januar. Overvekt er i dag et stort, underkjent helseproblem.
• Mange sliter med dårlig fordøyelse
• På sykehus er det økt forekomst av galleblærebetennelser i juletider og påsketider – trolig fordi fet mat kan føre til at steiner i galleblæren begynner å bevege på seg og tettet gallegangene.