Vi foreslår en egen post i statsbudsjettet for kunnskapsløft om kosthold som forebygging av sykdom. Tiltaket skal rette seg mot skoler, kommuner og befolkningen generelt, og omfatter utvikling av pedagogisk materiell, etablerign av felles standard i kommuner, samt innsats mot desinformasjon. Målet er å redusere sosial ulikhet i helse og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer.
Forslag til statsbudsjett 2027: Kunnskapsløft om kosthold i bl.a. skoler og kommuner som folkehelsetiltak, minst 20 millioner kroner, til Helsedirektoratet.
Våre forslag til en egen budsjettpost for kunnskapsløft om kosthold, pedagogisk materiell og styrket kamp mot desinformasjon ligger i tråd med nasjonale politiske føringer:
- I folkehelsemeldingen 2023 slås det fast at arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller og redusere risikoen for ikke‑smittsomme sykdommer er sentrale mål for folkehelsepolitikken.
- Stortingets helse‑ og omsorgskomité peker også på levevaner og forebygging som ett av hovedinnsatsområdene for å nå disse målene.
- Folkehelseinstituttet peker på ambisjonene om å redusere for tidlig død av ikke‑smittsomme sykdommer (som hjerte‑ og karsykdom, kreft og diabetes) som en del av nasjonale mål knyttet til FNs bærekraftsmål og helsepolitikk.
Dette understreker behovet for målrettet forebygging gjennom kunnskapsløft om kosthold, pedagogiske verktøy og innsats mot desinformasjon.
I henhold til: Folkehelsemeldingen 2023 , Stortingets behandling av folkehelsemeldingen Innst. 398 S (2022-2023) – stortinget.no og Folkehelseinstituttets (Mål og indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) – oversikt – FHI)
Styrket offentlig kostholdsopplysning som folkehelsetiltak
Bakgrunn
Kosthold er en av de viktigste enkeltfaktorene for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer og redusere sosial ulikhet i helse. Samtidig mangler skoler og kommuner systematisk støtte og faglig uavhengige verktøy for å jobbe med kosthold som forebygging. Økende desinformasjon om kosthold og helse svekker tilliten til nasjonale kostråd, til tross for et svært solid kunnskapsgrunnlag.
Ifølge FHI har mange i befolkningen begrenset kompetanse til å vurdere helse- og kostholdspåstander kritisk, og behovet for systematisk, offentlig kunnskapsformidling er stort.
Utfordring
- Manglende landsdekkende, faglig uavhengig læringsverktøy: Skolene mangler et landsdekkende, faglig uavhengig og lettvint leremiddel i Mat og helse. Matopedia (fra kjøtt- og meieriindustriens Matprat og Melk AS) er nå er avviklet, og det er behov for å dekke vakuum for lærerne og elevene
- Mangel på felles standard i kommunene: Det er store variasjoner og mangel på felles standard i kommunenes arbeid med kosthold som langsiktig forebygging, særlig i barnehager og grunnskoler.
- Desinformasjon og begrenset gjennomslag for kostråd: Selv om kostrådene er godt dokumentert, når de ikke alltid ut i praksis, og desinformasjon forvirrer mange.
Helsedirektoratet har allerede kompetanse og grunnlagsdata for kostrådene; budsjettet må sikre ressurser til å oversette dette til pedagogisk materiell og distribuere det til skoler og kommuner.
Forslag til tiltak
Etablere en nasjonal satsing der Helsedirektoratet og Miljødirektoratet får et felles oppdrag og øremerkede midler til:
- Utvikling av pedagogisk godt, gratis, lettvint og faglig uavhengig læringsmateriell for Mat og helse.
- Styrket innsats mot kostholdsrelatert desinformasjon, særlig rettet mot barn og unge.
- Veiledning og støtte til kommunene, inkludert etablering av felles standarder for arbeid med kosthold i barnehager og skoler.
Dette tiltaket bygger på eksisterende kunnskap og strukturer – det som mangler i dag, er ressurser til å gjøre kostrådene tilgjengelige og brukbare for elever, lærere og kommuner.
For å sikre at Helsedirektoratet kan nå ut med faktabasert, pedagogisk materiell og styrket kostholdskommunikasjon, foreslår vi et øremerket bevilgning til minst 20 millioner kroner, tilsvarende nivået som bevilges til den nasjonale kampanjen for psykisk helse. Dette vil bidra til å forebygge sykdommer som gir størst sykdomsbyrde og redusere ulikhetene i helsen.
Evidens og effekt
- WHOs nevner kommunikasjon og massemediekampanjer for sunt kosthold som et av de kostnadseffektive tiltak, sammen med systemiske tiltak, som del av en bred policy-pakke.
- Den nasjonale ekspertgruppen ledet av Geir Sverre Braut peker på behovet for målrettede, befolkningsrettede tiltak for å utjevne sosiale forskjeller i kosthold.
- Nordic Nutrition Recommendations 2023 (NNR 2023) – som ligger til grunn for norske kostråd – anbefaler et kosthold med høy andel frukt, grønnsaker og belgvekster, og begrenset inntak av kjøtt, mettet fett, sukker og salt.
- FHI viser til at mange har begrenset kompetanse til å vurdere helse- og kostholdspåstander kritisk, og behovet for systematisk, offentlig kunnskapsformidling er stort.
- Helsedirektoratet og Miljødirektoratet har allerede kompetanse og grunnlagsdata for kostrådene; budsjettet må sikre ressurser til å oversette dette til pedagogisk materiell og distribuere det til skoler og kommuner.
- NHOMD foreslo tidligere at Helsedirektoratets budsjetterte midler til kostholdskommunikasjon styrkes betydelig og øremerkes, minst på nivå med bevilgningen som er satt av til den nasjonale befolkningskampanjen for psykisk helse (~20–25 mill. kroner), innspill til Kapittel 714, post 21.
- Generisk reklame virker, Dag Henning Reksnes, direktør ved matprat.no /OEK, har uttalt i Nationen
«Det finnes solid dokumentasjon på at:
1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017). https://www.nationen.no/debatt/matmerk/matprat/hvem-sitt-arend-loper-nationen/s/23-148-192815
Samfunnsøkonomisk vurdering
Lav kostnad, muligheter for å nå bredt ut til befolkningen og potensielt stor gevinst i form av redusert sykdomsbyrde, økt livskvalitet og bedre sosial utjevning. Dette er et kostnadseffektivt tiltak i budsjettet som kan styrke forebygging av de såkalte ikke-smittsomme sykdommer, noe som gir størst sykdomsbyrde i Norge.
Vi oppfordrer politikere og beslutningstakere til å prioritere styrket, faglig uavhengig kostholdsopplysning i statsbudsjettet 2027.
KILDELISTE MED LENKER
- Rapport fra nasjonal ekspertgruppe om effektive kostholdstiltak
Effektive kosthaldstiltak (2023/2024) – ekspertgruppe ledet av Geir Sverre Braut, oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet.
https://www.regjeringen.no/contentassets/0d8fffbf76aa494b80ac7e588a8ce8a6/nn-no/pdfs/effektive-kosthaldstiltak.pdf - Verdens helseorganisasjon (WHO)
Tackling NCDs: best buys and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases — oppdatert oversikt over WHOs kostnadseffektive tiltak (“Best Buys”), inkludert kommunikasjon og sunne kostholdsstrategier anbefalt til medlemsland.
https://www.who.int/publications/i/item/9789240091078 - Nordic Nutrition Recommendations 2023 (NNR 2023)
Nordic Nutrition Recommendations 2023 – de nordiske ernæringsanbefalingene som utgjør kunnskapsgrunnlaget for norske kostråd (helse og miljø).
https://pub.norden.org/nord2023-003/recommendations.html - Helsedirektoratets nasjonale kostråd
Offisielle kostråd fra Helsedirektoratet, basert på NNR 2023. https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/kostradene - Helsedirektoratet & Miljødirektoratet – klima og kosthold
Gode valg for klima og miljø innen kostrådene – viser hvordan norske kostråd også gir klima- og miljøgevinst.
https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/kostradene/gode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene - Folkehelseinstituttet – Informed Health Choices (IHC)
FHI om Informed Health Choices, et internasjonalt prosjekt med mål om å styrke befolkningens evne til å vurdere helsepåstander kritisk (relevant for desinformasjonstemaet). Norsk – Informed Health Choices Kritisk tenkning om helsepåstander inn i skolehelsetjenesten? (KRISK) – FHI https://www.fhi.no/ku/ceir/krisk/ - Kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 https://www.nhomd.no/contentassets/1adabf78d4484d85bf5aaec3caa883b8/251019-nho-mat-og-drikkes-innspill-til-statsbudsjett-2026_helse-og-omsorgskomiteen.pdf