Nasjonale kostholdsundersøkelser (Spedkost 3 og Småbarnskost 3) viser at norske barn får betydelig mer protein enn anbefalt. Høyt proteininntak i barnealderen er assosiert med økt risiko for overvekt senere i livet.

Hvor mye protein trenger små barn?

Proteinbehovet varierer med alder; for små barn er anbefalingene mellom 0,7 og 1,1 gram protein per kilo kroppsvekt per dag, og NNR anbefaler at proteinandelen ikke overstiger 10–15 E% for barn under 2 år:

«For young children below 2 years of age, it is advisable not to exceed a range of 10–15 E% protein.»

Helsedirektoratet skriver følgende, i Referanseverdier for energi og næringsstoffer (lenke):

«Proteininntaket bør øke fra omtrent 5 E%, som tilsvarer proteininnholdet i morsmelk, til et inntak mellom 10 og 20 E% for eldre barn og voksne. For små barn bør intervallet 10–15 E% protein ikke overskrides.”

Spedkost 3: Norske ettåringer får 2,5–4 gram protein per kilo kroppsvekt

Dette er mye mer enn det som er anbefalt. Ifølge undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet Spedkost 3 (fra 2020) spiser norske ettåringer som ikke lenger ammes, så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt, mens behovet er omtrent 1 gram per kilo kroppsvekt.

Gjennomsnittlig inntak av energi (inkludert kosttilskudd i beregningene) var 5,6 MJ/dag for gutter og 5,4 MJ/dag for jenter, som vist i tabell 21. Dette tilsvarer 5,5 megajoule (MJ) = 1313 kcal. Protein bidro med (52 g × 4 kcal) = 208 kcal, som tilsvarer ca. 16,2 E% (energiprosent).

Et så høyt proteininntak ligger betydelig over anbefalt nivå og anses ikke nødvendig.

Så mye protein kan være helseskadelig

Et høyt proteininntak i tidlig barnealder er assosiert med økt risiko for overvekt senere i livet. Helsedirektoratet skriver følgende:

“Det er solid dokumentasjon for at risikoen for fedme hos barn og unge er økt ved et høyere proteininntak enn det som er anbefalt i spedbarnsperioden og de første leveårene.”

Kilde: Referanseverdier for energi og næringsstoffer.

NNR 2023 skriver dette:

«A de novo SR for NNR2023 concluded that a high-protein diet in infancy was suggested as a risk factor for childhood overweight and obesity (Arnesen et al., 2022). There was probable evidence for a causal relationship between total and animal protein intake and higher BMI in children up to 18 years of age. 

Evidence for substituting animal protein with plant protein to reduce the risk of cardiovascular disease mortality and type 2 diabetes incidence is limited but suggestive, as evaluated in another de novo SR (Lamberg-Allardt et al., 2023b). Results from studies on protein sources and mortality are mixed.»

Småbarnskost 2: mettet fett og vitamin A over anbefalt nivå

Småbarnskost og Spedkost 3 (Folkehelseinstituttets undersøkelser) viser at inntak av noen næringsstoffer blir litt for høyt.

De minste barna fikk i seg for mye mettet fett og vitamin A, i henhold til den ferske rapporten fra Folkehelseinstituttet Småbarnskost 3. 

Kilde: Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.

Hovedkilden til mettet fett for norske to-åringer er meieriprodukter (tabell 24 i rapporten fra 2020 – Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge), og halvparten av vitamin A-inntaket kommer fra leverpostei.

Samtidig er det kornprodukter som er den viktigste jernkilden for barna (står for 43%), mens bare 12 % av jernet kommer fra kjøttprodukter (blant annet leverpostei) og kjøtt.

Hva er de største kildene til mettet fett og vitamin A hos små barn?

Den ferske undersøkelsen fra Folkehelseinstituttet, Småbarnskost 3, utgitt i mai 2020, viser at de minste barna får i seg mettet fett og vitamin A er over anbefalt nivå.

• Meieriprodukter er den største kilden til mettet fett
• Halvparten av vitamin A kom fra leverpostei
• Samtidig var kornprodukter hovedkilden til jern
• Kjøtt bidro kun med 12 % av jerninntaket

Inntaket av mettet fett var på 12,8 E% (energiprosent – dvs. hvor mye av det totale inntaket av kalorier i kostholdet som kommer fra denne typen fett), altså 28% høyere enn øvre grense for det som anbefales (det anbefales å ikke spise mer enn 10 E% mettet fett).

• Andelen barn som hadde høyere inntak enn anbefalt (≥ 10 E%) var 85 %
• Andelen som hadde høyere inntak av totalt fett enn anbefalt (> 40 E%) var 8 %
• 4 % hadde høyere inntak av tilsatt sukker enn anbefalt (≥ 10 E%) (tabell 30)
• Meieriprodukter bidrar totalt med minst 37% av inntaket, der melk og yoghurt til sammen bidrar med 20 % og ost – med 17 %, i henhold til tabell 24 på side 44 i rapporten

Matvaregruppen meieriprodukter ble i rapporten delt i to undergrupper – hvor melk og yoghurt bidrar med 20% av det mettede fettet og ost bidrar med 17%. Hvor mye melkefett selve smøret bidrar med, er vanskelig å si fordi smør regnes i en egen gruppe, sammen med margarin og planteoljer.

Sitert side 21 – hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter:

«3.7.2 Kilder til mettet fett
Matvaregruppen smør, margarin og olje var også den største kilden til mettet fett og bidro
til 25 % av totalt inntak av mettet fett, etterfulgt av matvaregruppene melk og yoghurt
(20 %), ost (17 %) og kjøtt og kjøttprodukter (12 %) (tabell 24).»

Tabell 24, s. 44, viser nemlig at meieri er den største kilden til mettet fett i Norge, minst 38% av inntaket. Se også tabell 30 – 85 % norske toåringer spiser for mye mettet fett.

Bilde er skjermdump fra rapporten Småbarnskost: Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.

Om vitamin A

Sitert side 22 i Småbarnskost 3: «3.7.4 Kilder til vitamin A
Leverpostei var den viktigste kilden til vitamin A, og bidro til 47 % av totalt inntak av vitamin A. Matvaregruppen smør, margarin og olje bidro til 13 % av totalt inntak av vitamin A (tabell 26).»

3.7.6 Kilder til jern
Brød var den viktigste kilden til jern i kosten, og bidro til 31 % av det totale inntaket av jern. Grøt og kjøtt og kjøttprodukter bidro begge til 12 % av det totale inntaket av jern (tabell 28).
3.7.7 Kilder til jod
Matvaregruppen melk og yoghurt var den største kilden til inntak av jod i kosten, og bidro til 44 % av det totale inntaket, hvorav melk bidro til 31 %. Fisk og fiskeprodukter bidro til 16 % av det totale inntaket av jod (tabell 29).»

Hvor kommer jern i norsk kosthold?

Kornprodukter bidrar med tre ganger så mye jern i norsk kosthold som kjøtt. Kornprodukter bidro til mest jern i barnas kosthold i Folkehelseinstituttets undersøkelse. Hele 43% av jernet kom fra kornprodukter. Kun 12% av jernet kom fra kjøtt og kjøttprodukter. Sitert:

«Brød var den viktigste kilden til jern i kosten, og bidro til 31 % av det totale inntaket av jern. Grøt og kjøtt og kjøttprodukter bidro begge til 12 % av det totale inntaket av jern».

Det bør tas i betraktning at inntak av belgvekster, som er spesielt rike på jern, er lavt i Norge. Belgvekster er rike på jern, fiber og andre næringsstoffer, og anbefales som en del av et variert kosthold. Samt øker inntaket av kostfiber og mange helsefremmende plantestoffer.

Sitert Småbarnskost 3:

«3.7.6 Kilder til jern
Brød var den viktigste kilden til jern i kosten, og bidro til 31 % av det totale inntaket av jern. Grøt og kjøtt og kjøttprodukter bidro begge til 12 % av det totale inntaket av jern (tabell 28).»

For mye jod i barns kosthold

En annen undersøkelse; risikovurderingen ved VKM, viser at 8 – 18% av 1-2 åringer får i seg mengden jod som er over tolerabelt øvre inntaksnivå. 44% av jodinntaket kommer fra meieriprodukter, i henhold til Småbarnskost 3.

Kilde: https://www.fhi.no/studier/nasjonale-kostholdsundersokelser/kosthold-blant-2-aringer-i-norge/ og https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/kostholdsundersokelser/smabarnskost-3—barn-2-ars-alder.pdf

Se også kapittel 3.7 Kilder til næringsstoffer (side 21), og tabell 23 til 29 (fra side 44). De presenterer kilder til utvalgte næringsstoffer, i rapporten Småbarnskost, Astrup med flere, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.

«3.7.7. Kilder til jod
Matvaregruppen melk og yoghurt var den største kilden til inntak av jod i kosten, og bidro til 44 % av det totale inntaket, hvorav melk bidro til 31 %. Fisk og fiskeprodukter bidro til 16 % av det totale inntaket av jod (tabell 29).»

Konklusjon: Hva kan foreldre ta med seg?

De nasjonale kostholdsundersøkelsene Spedkost 3 og Småbarnskost 3 viser at norske småbarn i gjennomsnitt får betydelig mer protein enn anbefalt. Proteinandelen i kostholdet ligger ofte over det anbefalte intervallet på 10–15 energiprosent for små barn, og et høyt proteininntak i tidlig barnealder er assosiert med økt risiko for overvekt senere i livet.

Samtidig viser undersøkelsene at meieriprodukter er en viktig kilde til mettet fett og jod, mens kornprodukter bidrar mest til jerninntaket. Et variert kosthold med ulike matvaregrupper kan bidra til å dekke behovet for næringsstoffer uten at proteininntaket blir unødvendig høyt.

Kostrådene understreker at det ikke er behov for et spesielt høyt proteininntak hos små barn.