Kraftfôr er næringsrik mat til husdyr lagd av blant annet soya, korn, mais, erter og raps. Foret er i tillegg kunstig er tilsatt store mengder av vitaminer og mineraler. De fleste av disse råvarene egner seg i utgangspunktet som menneskemat.
Omtrent halvparten av råvarene i norsk kraftfôr, rundt én million tonn råvarer årlig, er importert. I tillegg brukes det rundt én million tonn norske råvarer. Dette er nødvendig for å opprettholde dagens høye volum på produksjon av kjøtt, meieri og egg.
Norske griser og kyllinger spiser nesten utelukkende kraftfôr. Kyr og sauer spiser gress på beite om sommeren og høy eller surfôr om vinteren, men også disse dyrene får betydelige mengder kraftfôr.
Mesteparten av proteinet er importert
På energibasis står kraftfôr for rundt 42 prosent av husdyrfôret i Norge. Men når vi ser på proteininnholdet, er andelen mye høyere. Over 90 prosent av proteinråvarene i norsk kraftfôr er importert – særlig raps og soya.
Kjøttindustrien har redusert mengden soya i fôret de siste årene, men denne er erstattet av en annen råvare med omtrent like mye protein som det er i soya – raps.
Se Landbruksdirektoratets statistikk over råvareforbruk i norsk produksjon av husdyrfôr.
Totalt forbruker norske griser, kyllinger, kuer og sauer 393 944 tonn av såkalte proteinråvarer (tørrvekt, i form av mel), derav 365 558 tonn er importert, og kun 28 386 tonn er norske. Dette er tall for 2024.
- Ut av disse importerte proteinråvarene er det 100 783 tonn soyamel og 204 274 tonn rapspellets. Dette er høytkonsentrert protein med høy kvalitet. Soyamel og rapsmel inneholder mye mer protein enn det er i kjøtt.
- Også erter gir mye protein – det er totalt 67 854 tonn erter i norsk kraftfôr, 59 325 fra import og kun 8 530 norsk.
- Og 13 669 tonn importert solsikkemel.
Totalt forbruker norske husdyr 2 004 789 tonn kraftfôr, 976 494 tonn importert og 1 028 294 norsk. Per år produseres det ca. 356 000 tonn kjøtt, ca. 63 000 tonn egg og ca. 1 418 240 465 liter ku-melk i Norge. Tallene for 2024 er, ifølge Råvarestatistikk fra Landbruksdirektoratet:
- Kylling – 110 832 tonn
- Svin – 128 413 tonn
- Storfe – 85 711 tonn
- Småfe – 21662 tonn
Avhengig av importert kraftfôr, spesielt protein
Norske griser og kyllinger spiser utelukkende kraftfôr. Drøvtyggere spiser gress om sommeren (omtrent fire måneder i året) og høy/surfôr om vinteren (åtte måneder i året), men i tillegg forbruker drøvtyggere omtrent like mye kraftfôr som griser og kyllinger tilsammen.
Totalt per år 2024 spiste norske landdyr 1 975 053 tonn kraftfôr. Så mye forbrukte de ulike dyreslagene:
- Drøvtyggere – 991 558 tonn
- Svin – 453 851 tonn
- Fjørfe – 517 663 tonn
- Annet fôr – 11 981
Og det kreves flere kilo av disse råvarer – som korn og belgvekster, både norsk og importert, – for å produsere én kilo kjøtt. Det er fordi ingen dyr kan trylle frem mer næring enn de spiser. Kjøttproduksjon som basers på kraftfôr er derfor en næringslekkasje. Også store mengder vitaminer og mineraler er kunstig tilsatt i fôret til husdyrene. Ingen dyr kan produsere kalsium eller jern (som er metaller) eller andre grunnstoffer i kroppen sin.
Tallene viser oss at norsk kjøtt- og melkeproduksjon må reduseres med en god del hvis man kutter ut (importert) kraftfôr.
Og vi kan ikke erstatte importert kraftfôr med norsk. Det er fordi 90 % av norsk dyrket jord (inkludert 2/3 av de beste norske matkorn-arealene) allerede brukes til å dyrke husdyrfôr, både gress og kraftfôr.
Lite ressurseffektivt
Det er et paradoks at vi fôrer husdyr med næringsrik mat som kunne gått rett til mennesker. Når dyr spiser kraftfôr, går mye av energien, proteinet og annen næring tapt fordi dyrene bruker næringen til å leve og vokse.
Bare en brøkdel blir til kjøtt eller melk. Dette gjør kjøtt- og meieriproduksjon langt mindre effektivt enn å bruke de samme råvarene som menneskemat direkte. Produksjon av kjøtt og meieri gir lavere matutbytte (mindre av produsert protein og energi) per dekar jord og høyere klimagassutslipp per produsert gram protein sammenlignet med plantebasert matproduksjon.
Hvorfor bruker vi kraftfôr i Norge?
Griser og kyllinger i moderne produksjon lever innendørs og spiser nesten utelukkende kraftfôr. Mens drøvtyggere som ku og sau også får store mengder, spesielt utenom sommeren.
Til tross for at det er mye fjell og skog i Norge, forbruker norske kyr og sauer halvparten av den totale mengden kraftfôr i Norge. Det er fordi Norge har utfordrende klimatiske forhold for matproduksjon: korte somre og lange vintre gir en begrenset beitesesong. Det betyr at mesteparten av fôret må dyrkes og høstes med maskiner.
Også Norsk matjord
Dagens høye kjøttforbruk krever import av råvarer, men ikke nok med det. Omtrent to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukes til å dyrke fôrvekster (både gress og råvarer til kraftfôr), ikke mat til mennesker. Dette betyr at norsk kjøtt- og melkeproduksjon legger beslag på matjord både i Norge og i utlandet.
«En stor og voksende andel av norske husdyr spiser menneskemat, også kalt kraftfôr.
Det består i praksis av korn og soya. På energibasis kommer rundt 42 prosent fra kraftfôr, på proteinbasis mye mer. Over 90 prosent av proteinråvarene til kraftfôret er importert. Selv melkekua, som er «flaggskipet» i norsk gressbasert jordbruk, får stadig mer kraftfôr.»
Les mer her
Se Landbruksdirektoratets statistikk over råvareforbruk i norsk produksjon av husdyrfôr).
Et mer bærekraftig alternativ
Dersom en større andel av jordbruksarealet ble brukt til å dyrke mat direkte til mennesker, ville vi fått langt mer mat ut av de samme ressursene. Plantekost gir høyere protein- og energiutbytte per dekar og lavere klimagassutslipp per produsert gram protein enn kjøtt- og melkeproduksjon.
Bruken av kraftfôr i norsk husdyrproduksjon illustrerer tydelig at dagens matsystem ikke er optimalt ressursutnyttende. Ved å redusere kjøttforbruket og prioritere produksjon av matplanter som mennesker kan spise direkte, kan vi produsere mer mat på en mer bærekraftig måte – både i Norge og globalt.
Drøvtyggere og kraftfôr
Selv om kuer og sauer ofte forbindes med gress, får de i dag stadig mer kraftfôr. Rundt halvparten av kraftfôret norske husdyr spiser, går til norske drøvtyggere – storfe og sau. Dette bidrar til at også produksjon av rødt kjøtt, som nordmenn allerede spiser for mye av, blir mindre arealeffektivt og mer ressurskrevende.
