Lekk tarm – symptomer, tester og kosthold

lekk tarm kosthold test symptomer

Hva er lekk tarm? Bør du ta noen tester, og kan kosthold hjelpe? Det er mange hypoteser om såkalt økt tarm-permeabilitet og helsen vår. Men hvilke av dem stemmer? Hva har vi god nok dokumentasjon på?

Hvilket og om kosthold kan «stoppe» «lekk tarm» finnes det ikke noen fasit på. Men uansett:

Det vi har fasit på, er at et råvare- og plantebasert kosthold, som middelhavskost, plant-based whole foods (ikke nødvendigvis helvegetarisk eller vegansk), med en stor variasjon av råvarer fra planteriket, er gunstig.

Et slikt kosthold kan både forebygge og være del i behandling av mange av de sykdommene, tilstandene og symptomene som mange sier at lekk tarm kan forårsake. Dette har vi svært god dokumentasjon på. Les mer her: Sunt kosthold

Dette er matvarer som er best for tarmen og helsen generelt

Mat med mye kostfiber er gunstig – både fir tarmen og helsen generelt. Kostfiber finnes kun i (råvarer) fra planteriket. Disse kan bygge opp sunn tarmflora:

  • Bladgrønnsaker
  • rotgrønnsaker
  • bær
  • frukt
  • fullkorn
  • belgvekster
  • nøtter og kjerner

Hvilken mat kan gi «lekk tarm»

Noen hevder at

  • belgvekster og
  • korn

kan gi «lekk tarm». Dette skjer fordi disse inneholder for mye av såkalte lektiner, stoffer som skal være skyldige i det å øke tarmens permeabilitet. Hvor sant dette er, er ikke sikkert. Derimot – det som ER sikkert – og noe vi har svært god vitenskapelig dokumentasjon på, er at de som spiser mye fullkorn har mye bedre helse enn de som ikke spiser korn.

Mye forskning, men vi har fortsatt ikke svaret

Det er en artikkel i Legeforeningens tidsskrift som nyanserer bildet – les mer om dette under bildet. Det finnes ikke nok forskning til å gjøre noen konklusjoner og sette i gang testing og behandling.

Men Fedon Lindberg antyder på sine nettsider at så lenge det er publisert mer enn 5000 artikler om lekk tarm, så kan vi gjøre (og noe han selv gjør) sikre konklusjoner og bare å sette i gang testing og behandling. Dette kan virke logisk ut, men er det det?

Det Lindberg underkommuniserer er at selv om det riktignok finnes mye forskning, så har ikke denne forskningen klart å vise hva slags mat som kan «helbrede» lekk tarm. Uten å snakke om at det er ikke sikkert at tilstanden er årsaken til de tilstandene og sykdommene.

Det verste er at ved å forsøke å bli kvitt denne «lekkasjen», i håp om å forbedre helsen, så vil pasientene velge bort maten som har godt dokumenterte helsefordeler. Og velger den maten som kan være/er helseskadelig.

lekk tarm og kosthold
Kan kosthold påvirke lekk tarmP Bilde: wordpress KI

Hva er «lekk tarm»?

Tarmen vår «lekker» alltid til en viss grad – og det er det som er meningen. Permeabilitet betyr evnen til å slippe ulike stoffer gjennom tarmveggen. Altså ut fra tarmens innside, eller tarmlumen, gjennom tarm-veggen og ut i blodet. Det er normalt at tarmen slipper ulike stoffer – næring og vann – ut i blodet.

Det er når tarmen «lekker» for mye, og når andre stoffer (enn næringsstoffer) og bakterier kommer inn i blodet, det er da kan man se utvikling av noen sykdommer.

Vi har ikke svar på alt, og en artikkel i Legeforeningens tidsskriftet.no nyanserer alt dette – les under.

Symptomer på lekk tarm – ingen (spesifikke)

Noen hevder at tretthet, dårlig hud, magesmerter, «høyt» blodsukker muskelsmerter og så mye annet kan være forårsaket av lekk tarm. Det er altså mange symptomer som er svært uspesifikke, altså som kan passe med mange ulike sykdommer og tilstander, eller som ikke behøver å ha sammenheng med en sykdom, som er tegn på at man kan ha lekk tarm. Dette er useriøst.

lekk tarm kosthold test symptomer
Hva er lekk tarm? Bør du ta noen tester og kan kosthold hjelpe? Det er mange hypoteser om såkalt økt tarm-permeabilitet og helsen vår. Bildet er generert av wordpress KI

Kort oppsummert

Noen hevder at vi kan stoppe både inflammasjonen/betennelsen, og dermed sykdommene, tilstandene og symptomene, ved å gjenopprette den normale tarm-barrieren.

Men begrepene er svært upresise, ulikt og dårlig definert. Ja, det finnes en del god forskning på

–hvordan ulike stoffer fra maten eller stoffer som er produsert av tarmbakteriene, kan forårsake sykdom, og

–hvordan grad av tarmpermeabilitet kan variere.

Til tross for det vet vi ikke nok om

–forstyrret tarm-barriere elelr økt tarm-permeabilitet alene kan utløse sykdom eller bidra til sykdommer utløst av andre mekanismer, som for eksempel inflammatorisk tarmsykdom.

–om eller hvordan vi kan påvirke «lekk tarm» med kosthold.

Usikkerhet om mat kan påvirke «lekk tarm»

Det er stor usikkerhet om hvordan vi kan påvirke eller «stoppe» «lekk tarm» med kosthold eller annen intervensjon.

Legene som har skrevet artikkelen, sier følgedne (lenke til tidsskriftet.no) (formattert av red):

«Det finnes seriøs og interessant forskning på hvordan stoffer inntatt med maten eller produsert av mikrobene i tarmen kan passere tarmepitelet og bidra til sykdom (17, 18), og hvordan grad av tarmpermeabilitet kan variere.

Imidlertid er det høyst usikkert om tarmpermeabilitet alene kan utløse sykdom eller bidra til sykdommer utløst av andre mekanismer, som for eksempel inflammatorisk tarmsykdom.

I tillegg er det, som ved dysbiose, stor usikkerhet knyttet til om eller hvordan tarmpermeabiliteten lar seg påvirke av kosthold eller annen form for intervensjon (17).»

Bør du ta en test?

Hva går sliek tester ut på? Noen hevder at tester som er basert på måling av mengden av såkalt zonulin kan (bidra til å) stille «diagnosen». Zonulin er et proteinet som heter pre-haptoglobin-2 og, som er en forløper til haptoglobin-2-molekylet.

Molekylet som kan påvirke de tette bindingene mellom cellene i tarmen. Forskning viser at det kan være for mye av stoffet hos dem har tarmsykdom sammenliknet med friske.

Så, er det ikke lurt å ta testen?

Artikkelforfatterne svarer på dette:

«Imidlertid er kunnskapsgrunnlaget om zonulin og dets virkningsmekanismer svakt, og nevnte observasjonsstudier kan ikke si noe om kausalitet.

Videre kan kommersielle tester for zonulin slå ut på mange andre proteiner (i tillegg til zonulin). Det er heller ikke samsvar mellom hvilke molekyler testene feilidentifiserer som zonulin (23, 24).

Med andre ord tilbys pasienter en høyst upålitelig test for et molekyl med uviss betydning for sykdom som det per i dag ikke finnes noen behandling for.»

Om «lekk tarm» som årsak til sykdom

Det er heller ikke sikkert at «lekk tarm» kan forårsake de sykdommene noen hevder kan helbredes ved å påvirke «lekk tarm». Legene skriver dette:

«Lekk tarm er brukt som forklaringsmodell for flere sykdommer både i og utenfor mage-tarm-kanalen, blant annet inflammatorisk tarmsykdom, irritabel tarm-syndrom, depresjon og fibromyalgi (15).

Årsaksforklaringene spriker, men flere hevder at økt tarmpermeabilitet gjør det mulig for uønskede stoffer å forflytte seg ut av tarmlumen, og at det dermed fører til inflammasjon, både lokalt og systemisk.

Økt tarmpermeabilitet kan for eksempel være forårsaket av en forstyrrelse i tarmfloraen.»

Om tarmflora og tarmbakteriene:

«Flere studier har funnet endret bakteriesammensetning i tarmfloraen hos individer med andre sykdommer, blant annet inflammatorisk tarmsykdom, irritabel tarm-syndrom og overvekt (5–7). Imidlertid varierer resultatene fra studie til studie med hensyn til hvordan bakteriesammensetningene er endret.

I tillegg er de fleste studiene av sammenhengen mellom tarmflora og sykdom observasjonelle tverrsnittsstudier (5, 7). Det betyr at vi ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger:

Vi vet ikke hvilke identifiserte mikroorganismer som er «forstyrrelser» i tarmfloraen og fører til sykdommen hos pasienten, eller om sykdommen i det hele tatt er utløst av endringen i tarmfloraen.

Til tross for den store usikkerheten om hvordan dysbiose skal defineres, eller dens rolle i sykdom, selger flere aktører tester som skal si noe om pasientens grad av dysbiose, som oftest ved å måle bakteriemengde eller bakteriediversitet (7).

Ettersom vi ikke vet betydningen av mikrobene som identifiseres, og fordi det ikke finnes noen målrettet behandling mot eventuelle avvik i tarmfloraen sammenliknet med friske individer, mener vi den kliniske nytten av slike tester er tvilsom.»