Det finnes mange myter om såkalte frøoljer og helse, og få av dem stemmer. Rapsolje er mye omtalt og har fått et ufortjent dårlig rykte. Under gjennomgår vi fakta, forskning og bakgrunnen for mytene.

Myter om frøoljer – og hvor de kommer fra

Frøoljer i ultraprosessert mat

Mange tror at frøoljer i seg selv er usunne. Denne oppfatningen skyldes i stor grad at frøoljer ofte inngår i ultraprosesserte matvarer som snacks, frityrstekt mat og ferdigprodukter. Mange frøoljer brukes i ultraprosessert mat.

Det betyr imidlertid ikke at oljene i seg selv er årsaken til helseproblemene. Ifølge eksperter ved Harvard T.H. Chan School of Public Health er det helheten i disse produktene – raffinert stivelse, sukker, salt og høyt energiinntak – som forklarer sammenhengen med overvekt og sykdom. Les hele artikkelen på nettsiden til Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Er frøoljer giftige?

Påstanden om at frøoljer er giftige stammer hovedsakelig fra 1950-tallet. Tidligere ble vegetabilske oljer brukt til tekniske formål, for eksempel som smøremidler og drivstoff, og da var det ikke avgjørende om oljene inneholdt uønskede stoffer.

Historisk bakgrunn (1950–60)

Eldre raps-sorter kunne inneholde høye nivåer av erukasyre, en fettsyre som i store mengder kan være helseskadelig. Dette er omtalt i store norske leksikon, men er ikke tilfelle i dag. Moderne raps-sorter som brukes til matproduksjon i dag, er frie for den eller inneholder svært lave nivåer.

Mattilsynet og regjeringen er kjent med problemet. De siste 20 årenes kontroller avdekker ikke erukasyre i norsk olje.

Hvor bearbeidet er rapsolje?

I dag er all rapsolje som produseres i Norge kaldpresset (ifølge forsker ved matforskningsinstituttet Nofima, se under) og filtrert, uten bruk av kjemiske løsemidler. Oljen er fri for naturlige gifter som erukasyre og inneholder ingen tilsatte kjemikalier. Produksjonsmetoden tilsvarer den som brukes for ekstra virgin olivenolje.

I mange andre land er situasjonen annerledes. Der gjennomgår mange planteoljer omfattende bearbeiding, blant annet kjemiske prosesser som bleking og deodorisering. Dette for å fjerne lukt og smak. Disse oljene omtales internasjonalt som «RBD oils».

Slike prosesser bidrar neppe til bedre ernæringsmessig kvalitet. Les om dette i denne artikkelen på Healthline.com og i denne artikkelen fra Harvard T.H. Chan School of Public Health

All rapsolje som produseres i Norge er derimot kaldpresset, og har ikke vært i kontakt med slike kjemiske prosesser.

Det finnes også gode, kaldpressede rapsoljer fra Sverige og Danmark, som produseres på lignende måte som norsk rapsolje.

Næringsinnhold i rapsolje

Rapsolje inneholder spesielt gunstige fettsyrer, som omega-3, og er rik på umettet fett. Forskning viser at det å velge plantefett fremfor animalsk fett generelt er et bedre valg for hjerte- og karhelsen. Fettrike råvarer fra planteriket bør derfor være førstevalg for dem som ønsker et sunt kosthold.

Les også: Kostrådene 2024 anbefaler rapsolje fremfor smør!

Hva med omega-6 og omega-3?

Forholdet mellom omega-3 og omega-6 i kostholdet har vært omdiskutert. Det har vært antatt at et høyt inntak av omega-6 i forhold til omega-3 kan være ugunstig. Ideelt bør forholdet ikke være mer enn fem ganger mer omega-6 enn omega-3 i kosten.

Om dette forholdet har stor klinisk betydning, er ikke helt avklart. På PubMed finnes det flere gode oversiktsartikler som diskuterer temaet.

Likevel: Dersom målet er å få i seg mer omega-3 og samtidig begrense mengden omega-6, er rapsolje et godt valg. Rapsolje har et omega-6 til omega-3-forhold på omtrent 3:1. I 100 gram rapsolje er det rundt 21 gram omega-6 og 8 gram omega-3.

Næringsinnhold i rapsolje – per 100 ml

Tallene nedenfor er fra matvaretabellen.no:

• Kilokalorier 900 kcal
• Fett 100g

Fettsyresammensetning:

• Mettede fettsyrer 7 g ( C16:0 palmitinsyre 4,97 g og C18:0 stearinsyre 1,8 g)
• Transfettsyrer 0 g
• Enumettede fettsyrer 60g (C16:1 sum 0,21 g og C18:1 sum 61,15 g)
• Flerumettede fettsyrer 33 g, av disse:

 –Omega-3 – 8,2 g  

— Omega-6 – 21,2 g

Som alle oljer består rapsolje utelukkende av fett, men sammensetningen av fettsyrene gjør den ernæringsmessig gunstig.

Rapsolje utmerker seg særlig når det gjelder innhold av omega-3 og det gunstige forholdet mellom omega-3 og omega-6 sammenlignet med mange andre planteoljer.

Inflammasjon – gir frøoljer betennelse i kroppen?

En vanlig påstand er at frøoljer bidrar til kronisk inflammasjon i kroppen, særlig på grunn av innholdet av omega-6-fettsyrer. Spørsmålet er hvor godt dette er dokumentert i forskningen.

Lege og professor Dariush Mozaffarian har gjennomgått evidensen rundt omega-6, inflammasjon og hjerte- og karhelse i flere oversiktsartikler. Mozafarian forklarer detaljert om dette og andre påstander om frøoljer i denne artikkelen

Omega-6 og inflammasjon

Omega-6, også kalt linolsyre (LA), er en essensiell fettsyre. Det betyr at kroppen ikke kan produsere den selv, og at vi derfor må få den tilført gjennom kosten. Linolsyre er nødvendig for blant annet oppbygging av cellemembraner og for normal hudhelse.

Det er bred enighet om at omega-3-fettsyrer er gunstige, og at mange bør øke inntaket av disse. Samtidig finnes det lite vitenskapelig grunnlag for å anbefale redusert inntak av omega-6. Tvert imot peker forskningen i motsatt retning.

Mozaffarian understreker at vitenskapen er tydelig: omega-6-fettsyrer er assosiert med bedre helse, ikke økt inflammasjon. Studier viser at et kosthold med høyere innhold av omega-6 kan bidra til lavere kolesterolnivåer og bedre regulering av blodsukker.

Ifølge en analyse fra American Heart Association reduseres risikoen for hjerte- og karsykdom når 5–10 prosent av det daglige energiinntaket kommer fra omega-6-fettsyrer.

Og hva med arakidonsyre?

Et argument som ofte brukes mot omega-6, er at linolsyre i kroppen kan omdannes til arakidonsyre – et molekyl som inngår i produksjonen av enkelte inflammatoriske signalstoffer.

Dette argumentet er imidlertid forenklet. Bare en svært liten andel av linolsyren vi spiser, anslagsvis rundt 0,2 prosent, omdannes til arakidonsyre. I tillegg er det ikke slik at alle forbindelser arakidonsyre inngår i, fremmer betennelse.

Som Mozaffarian påpeker, er arakidonsyre et komplekst molekyl som også spiller en rolle i reguleringen av betennelsesprosesser og kan ha anti-inflammatoriske effekter.

«Men det er et feilaktig argument,» sier Mozaffarian. Bare en liten mengde av linolsyren vi spiser – omtrent 0,2 prosent – blir til arakidonsyre, og det er heller ikke alle forbindelsene den produserer som forårsaker betennelse.

Oppsummert

Til tross for utbredte påstander finnes det lite støtte i forskningen for at frøoljer eller omega-6-fettsyrer i seg selv bidrar til økt inflammasjon. Tvert imot viser store mengder evidens at omega-6 er en viktig del av et sunt kosthold og kan bidra til redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

Olivenolje vs. rapsolje – hva er sunnest?

Et vanlig spørsmål er om olivenolje er et sunnere valg enn rapsolje. Begge oljetypene har dokumenterte helsefordeler, men forskjellene er ofte mindre enn mange tror.

Når det gjelder fettsyresammensetning, har rapsolje et gunstigere forhold mellom omega-6 og omega-3 enn olivenolje. Rapsolje inneholder også mer omega-3, mens olivenolje i hovedsak består av enumettet fett.

Det finnes mer forskning på olivenolje, særlig knyttet til middelhavskostholdet. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at olivenolje er sunnere enn kaldpresset rapsolje. Begge kan inngå som sunne fettkilder i et balansert kosthold.

Det er også verdt å merke seg at dersom olivenolje ikke er kaldpresset, kan den være bearbeidet ved hjelp av de samme kjemiske prosessene som andre raffinerte planteoljer.

---

Er rapsolje og olivenolje ultraprosessert?

Verken kaldpresset rapsolje eller ekstra virgin olivenolje regnes som ultraprosessert etter NOVA-klassifiseringen.

Astrid Nilsson, biokjemiker og forsker ved matforskningsinstituttet Nofima, avkrefter denne utbredte myten i et intervju med ABC Nyheter her 

«Rapsolje og olivenolje topper listen, sier Astrid Nilsson, hun er biokjemiker og forsker ved matforskningsinstituttet Nofima. Nilsson mener at mange feilaktig uttaler seg om emnet.»

«All rapsolje som er produsert i Norge er kaldpresset, altså produsert på samme måte som ekstra virgin olivenolje. Den er kun presset og filtrert, og absolutt ikke ultraprosessert, sier Nilsson.»

Les hele artikkelen i ABC-nyheter her og Hva slags mat er ultraprosessert?

Kort oppsummert

Både kaldpresset rapsolje og ekstra virgin olivenolje er sunne valg. Rapsolje utmerker seg med et gunstig omega-6 til omega-3-forhold, mens olivenolje har lang tradisjon og omfattende dokumentasjon. Valget mellom dem kan derfor baseres på smak, bruksområde og tilgjengelighet – ikke på at den ene er «sunnere» enn den andre.

Dette er noe annerledes i utlandet. Der er planteoljene være raffinert, bleket og aromatisert – på engelsk heter det: «In fact, refined oils — including canola, soy, corn, and palm oils — are known as refined, bleached, and deodorized (RBD) oils.» Les om dette i denne artikkelen på Healthline.com

Fritering og transfett – når planteoljer blir et problem

Det er ikke frøoljer i seg selv som utgjør et helseproblem, men hvordan de brukes. Ved fritering og annen kraftig varmebehandling, særlig ved temperaturer over 200 grader, kan planteoljer endre struktur. Under slike forhold kan det dannes transfett og oksidasjonsprodukter som er ugunstige for helsen.

Av denne grunn anbefales det å begrense inntaket av frityrstekt mat og andre sterkt bearbeidede produkter, uavhengig av hvilken type olje som brukes.

Samtidig finnes det lite vitenskapelig grunnlag for å anbefale redusert inntak av naturlige råvarer som inneholder omega-6-fettsyrer, slik som planteoljer brukt på en skånsom måte. Tvert imot viser mye forskning at et kosthold med tilstrekkelig inntak av umettet fett kan bidra til lavere kolesterol, bedre blodsukkerkontroll og redusert risiko for hjerteinfarkt, åreforkalkning og hjerneslag.

Eksempler på kaldpressede rapsoljer

For dem som ønsker å velge en kaldpresset og minimalt bearbeidet rapsolje, finnes det flere gode alternativer på det nordiske markedet. Følgende produkter er eksempler på rapsoljer som produseres uten kjemisk raffinering:

• Änglamark – økologisk rapsolje
• Lehnsgaard Bornholm – kaldpresset rapskimolje
• Odelia – kaldpresset rapsolje fra Norge
• Askim – norsk kaldpresset rapsolje

---

Konklusjon: Fakta om rapsolje

• All rapsolje som produseres i Norge er kaldpresset og minimalt bearbeidet
• Både rapsolje og olivenolje har dokumenterte helsefordeler og kan inngå i et sunt kosthold.
• Fri for naturlige gifter, inkludert erukasyre
• Ikke tilsatt kjemikalier eller andre stoffer
• Det finnes også gode kaldpressede rapsoljer fra Sverige og Danmark
• Rapsolje har et spesielt gunstig forhold mellom omega-3 og omega-6
• Egner seg godt både til matlaging og som del av et sunt kosthold