Bidra

Brystkreft-risiko: mat, vekt og livsstil

brystkreft

Brystkreft kan til en viss grad forebygges. Samlet forskning viser at livsstilsfaktorer som kosthold, fysisk aktivitet, alkoholbruk og kroppsvekt påvirker risikoen for å utvikle brystkreft. Verdens ledende kreftforskningsmiljøer, blant annet World Cancer Research Fund (WCRF), har publisert omfattende kunnskapsoppsummeringer på området.

Alkohol øker risikoen for brystkreft, mens fysisk aktivitet og amming virker beskyttende. Flere studier tyder også på at et kosthold med mye av råvarer fra planteriket (fullkorn, frukt, grønnsaker, nøtter og belgvekster) og mindre kjøtt er forbundet med lavere risiko.

Det er viktig å understreke at risikoreduksjon ikke er det samme som å eliminere risiko. Kvinner i risikogrupper bør følge anbefalt screeningprogram, og lege bør kontaktes ved symptomer. Kosthold kan ikke erstatte medisinsk eller kirurgisk behandling ved brystkreft, men bør ses som et supplement til evidensbasert behandling.

Kilder: World Cancer Research Fund (WCRF), International Agency for Research on Cancer, WHO, Kreftregisteret, Kreftforeningen, samt store observasjonsstudier og metaanalyser publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter.

Hva sier Kreftregisteret og kreftforeningen?

Kreftregisteret skriver følgende:

“Det finnes ingen entydige årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft. Det er imidlertid mye som tyder på at livsstil kan øke faren for å få brystkreft. Endel tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet.

Langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder øker risiko for brystkreft.

Rundt 5 prosent av tilfellene skyldes antakeligvis arv.”

Videre anbefales følgende tiltak for å redusere risiko:

“Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få brystkreft:

Ha et sunt kosthold

Holde en sunn kroppsvekt

Drikke minst mulig alkohol

Være fysisk aktiv

Unngå langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder”

Når det gjelder kosthold, viser Kreftregisteret til Kreftforeningens råd, blant annet:

“Begrense mengden rødt kjøtt og unngå bearbeidede kjøttprodukter som bacon, kjøttdeig og pølser, så langt det er mulig. Hvis du spiser kjøtt, er det best å velge hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt.”

Les mer på nettsider til WCRF her og på Kreftregisterets nettsider her

Bevisgrunnlag: forskning på kosthold og brystkreft

Sunn plantekot reduserer brystkreftrisiko med 11 prosent.

Dette viser en stor studien fra International Agency for Research on Cancer (IARC) og partner-institusjoner, basert på data fra den store europeiske EPIC-studien.

Studien undersøkte sammenhengen mellom plantebasert kosthold og brystkreft hos over 258 000 kvinner i sju europeiske land, fulgt opp over nesten 15 år.

  • 11% lavere risiko: Kvinner som spiste mest av den sune plantekosten, hadde 11% lavere risiko for å utvikle brystkreft sammenlignet med de som spiste minst av denne maten.
  • Kvalitet er avgjørende: Forskerne skilte mellom «sunn» og «usunn» plantemat. Den beskyttende effekten ble kun funnet hos de som spiste mye av den sunne plantematen: frukt, grønnsaker, nøtter, belgfrukter (bønner/linser), fullkorn og planteoljer.
  • Vektens betydning: Hos kvinner som har passert overgangsalderen (postmenopausale), kunne 30–50% av den reduserte risikoen forklares med lavere kroppsvekt (målt KMI/BMI og livvidde). Et sunt plantebasert kosthold gjør det lettere å opprettholde en sunn vekt, som igjen beskytter mot kreft.
  • Gjelder alle undertyper: Resultatene antyder at denne beskyttende effekten gjelder for alle ulike undertyper av brystkreft.

Kilde: Shah S, Laouali N, Mahamat-Saleh Y, Biessy C, Nicolas G, Rinaldi S, et al.
Plant-based dietary patterns and breast cancer risk in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) study
Eur J Epidemiol. Published online 14 July 2025;
https://doi.org/10.1007/s10654-025-01277-y

brystkreft
brystkreft

Kostfiber

Kostfiber finnes utelukkende i mat fra planteriket, som frukt, grønnsaker, belgfrukter, fullkorn, nøtter og frø. Et fiberrikt kosthold har lenge vært assosiert med redusert risiko for flere kroniske sykdommer, inkludert enkelte kreftformer.

En metaanalyse publisert i Oncotarget sammenfattet resultater fra 24 observasjonsstudier som undersøkte sammenhengen mellom kostfiberinntak og risiko for brystkreft. Analysen viste at høyere inntak av kostfiber var signifikant assosiert med lavere risiko for brystkreft, særlig hos postmenopausale kvinner.

For hver 10 gram økning i daglig fiberinntak ble risikoen redusert med 4 %:

“Dose-response analysis showed that every 10 g/d increment in dietary fibre intake was associated with a 4% reduction in breast cancer risk.”

Tidligere metaanalyser har vist tilsvarende funn. En systematisk oversikt publisert i Annals of Oncology fant at høyt fiberinntak var forbundet med redusert risiko for brystkreft, spesielt etter overgangsalderen. En annen metaanalyse publisert i International Journal of Epidemiology rapporterte også en beskyttende sammenheng mellom fiberinntak og brystkreftrisiko.

Betydningen av fiberinntak tidlig i livet er også undersøkt. En stor prospektiv studie publisert i Pediatrics i 2016 analyserte data fra 44 265 kvinner i Nurses’ Health Study II. Kvinner som hadde høyest fiberinntak i ungdomsårene og tidlig voksen alder hadde betydelig lavere risiko for brystkreft senere i livet.

Forskerne rapporterte:

“For the average of fiber intake during adolescence and early adult life, the RR comparing highest with lowest quintiles was 0.75

CONCLUSIONS: Our findings support the hypothesis that higher fiber intakes reduce BC risk and suggest that intake during adolescence and early adulthood may be particularly important.”

Samlet sett støttes funnene også av World Cancer Research Fund (WCRF) og av American Institute for Cancer Research (AICR), som i sine kunnskapsoppsummeringer fremhever kostfiber og et grovt, plantebasert kosthold som en sannsynlig beskyttende.

Kilder:

Kjøtt

American Cancer Society skriver følgende på sine nettsider:

Inntak av rødt og bearbeidet kjøtt er forbundet med økt risiko for tykk- og endetarmskreft. Disse matvarene kan også være assosiert med økt risiko for brystkreft, kreft i bukspyttkjertel, prostata og magesekk, men når det gjelder disse kreftformene, er det behov for mer forskning for å kunne fastslå dette med sikkerhet.

Rødt kjøtt inneholder hemjern, som har vist seg å kunne øke risikoen for DNA-skade og kreftutvikling. Kreftrisikoen kan øke ytterligere når rødt kjøtt tilberedes ved høye temperaturer, som ved grilling og steking. Slike tilberedningsmetoder kan føre til dannelse av kjemiske forbindelser som i laboratoriestudier har vist seg å kunne forårsake endringer i cellenes DNA.

Bearbeidet kjøtt inneholder ofte nitrater og nitritter, som kan omdannes til forbindelser som skader DNA i cellene og dermed øker kreftrisikoen.

Både rødt og bearbeidet kjøtt har ofte et høyt innhold av mettet fett. Et høyt inntak av mettet fett kan bidra til kronisk inflammasjon og økt risiko for kreft. Det kan også øke risikoen for overvekt, som i seg selv er en viktig risikofaktor for kreft og andre kroniske sykdommer.

En studie fra NIH-AARP-kohorten viste at postmenopausale kvinner med høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt hadde økt risiko for brystkreft.

Forskerne konkluderte:

“Our findings suggest that high consumption of red meat and processed meat may increase risk of postmenopausal breast cancer. Added nitrite and heme iron may partly contribute to these observed associations. This article is protected by copyright. All rights reserved.”

Kilde: Inoue-Choi M et al. Int J Cancer. 2015.

Global Burden of Disease: rødt kjøtt som risikofaktor for brystkreft

En analyse fra 2025 basert på Global Burden of Disease-prosjektet har undersøkt hvordan sykdomsbyrden knyttet til brystkreft assosiert med inntak av rødt kjøtt har utviklet seg globalt fra 1990 til 2021, samt modellert utviklingen frem mot 2030.

I Global Burden of Disease-rammeverket klassifiseres høyt inntak av rødt kjøtt som en nivå 3-risikofaktor, det vil si en spesifikk og målbar kostholdsrelatert eksponering brukt til å beregne sykdomsbyrde på befolkningsnivå.

Et «høyt» inntak er her definert som et daglig inntak på mer enn 23 gram ubehandlet rødt kjøtt, inkludert storfe, svin, lam og geit. Fjørfe, fisk, egg og bearbeidet kjøtt inngår ikke i denne definisjonen. Denne terskelen er en standardisert risikodefinisjon brukt i GBD-modellen for å beregne sykdomsbyrde på befolkningsnivå, og representerer ikke et individuelt kostråd.

Studien viser at sykdomsbyrden av brystkreft assosiert med høyt inntak av rødt kjøtt har økt globalt over tid, særlig i regioner med økende kjøttforbruk. Forfatterne peker på at endringer i kostholdsmønstre kan bidra til fremtidig forebygging av brystkreft på befolkningsnivå.

Resultatene må tolkes i lys av at dette er modellbaserte estimater på befolkningsnivå, og ikke beviser årsakssammenheng på individnivå.

Rødt kjøtt i ungdomsårene

En studie publisert i International Journal of Cancer viste at kvinner med høyt inntak av rødt kjøtt i tenårene hadde 43 % høyere risiko for premenopausal brystkreft sammenlignet med dem som spiste minst.

Kilde: Farvid MS et al. Int J Cancer. 2014.

Grønnsaker og brystkreft

EPIC-studien, publisert i American Journal of Clinical Nutrition, fulgte over 335 000 kvinner i 11,5 år. Kvinner som spiste mest grønnsaker hadde 13 % lavere risiko for brystkreft, og opptil 26 % lavere risiko for ikke-hormonsensitiv brystkreft.

Kilde: Emaus MJ et al. Am J Clin Nutr. 2016.

Frukt og grønnsaker i ung alder

En prospektiv studie publisert i British Medical Journal fulgte 90 476 kvinner fra Nurses’ Health Study II i 22 år. Kvinner som hadde høyt inntak av frukt i ungdomsårene hadde 25 % lavere risiko for brystkreft senere i livet.

Forskerne konkluderte:

«Conclusion There is an association between higher fruit intake and lower risk of breast cancer. Food choices during adolescence might be particularly important.»

Kilde: Farvid MS et al. BMJ. 2016. Link til studien er tilgjengelig her Forskerne kommenterte resultatene  i Time magazine her

Overvekt og kroppsvekt

De fleste brystkrefttilfeller oppstår etter overgangsalderen. Overvekt og fedme øker risikoen i denne gruppen. Plantebaserte kosthold er i gjennomsnitt forbundet med lavere kroppsvekt og lavere energitetthet, blant annet på grunn av høyere fiber- og vanninnhold.

Soya og overlevelse etter brystkreft

En stor kohortstudie fra Breast Cancer Family Registry undersøkte sammenhengen mellom inntak av isoflavoner fra soya og dødelighet hos kvinner med brystkreft. Totalt 6 235 kvinner ble fulgt i gjennomsnitt 9,4 år.

Høyest soyainntak var assosiert med 21 % lavere totaldødelighet. Forskerne konkluderte:

“In this large, ethnically diverse cohort of women with breast cancer living in North America, a higher dietary intake of isoflavone was associated with reduced all-cause mortality.”

Kilde: Zhang FF et al. Cancer. 2017. doi:10.1002/cncr.30615 Lenke til studien finner du her. Se studien også omtalt i Medscape her

Mye forskning viser at moderat soyainntak kan gi lavere risiko for brystkreft, og at én eller to porsjoner soyaprodukter daglig er gunstig. Soya står på listen over matvarer som American Institute for Cancer Research AICR anbefaler å spise regelmessig. Kostråd i flere land anbefale soya som en del i et sunt kosthold ellers.

Les også artikler på nettsider til store fagmiljøer:

Kolesterol i kosten

En metaanalyse publisert i Nutrition Research viste at høyt inntak av kolesterol fra kosten var assosiert med 29 % økt risiko for brystkreft.

“Results from this meta-analysis indicated that dietary cholesterol was associated with an increased risk of breast cancer.”

Kilde: Li C et al. Nutr Res. 2016.

Kolesterol finnes kun i matvarer fra dyreriket, som kjøtt, meieriprodukter, egg og fisk, og finnes ikke i plantekost.