Våre innspill til de 2024-kostråd ved Helsedirektoratet

Vi spilte inn noen generelle og konkrete råd til Kostrådene 2024

Generelle innspill:

Folk flest vet ganske lite om hvordan spise mer planterikt/ plantedominert i praksis. Konkrete, enkle, raske tips til SITUASJONER – innkjøp, matretter, måltider, matlaging og råvarer – bør komme først i kostrådet, og ta utgangspunkt i hva nordmenn spiser mest av per i dag, ut av det som må reduseres/erstattes (kjøttdeig, kjøttpålegg o.a. ferdigprodukter av kjøtt, ost og smør, sukkertøy, fine bakevarer, potetgull – og tips til hva disse bør erstattes med, konkret). Dette bør skrives i kulepunkter.

På en positiv måte å imøtegå de vanligste mytene og fordommene om kosthold (uten å gjenta mytene som finnes i sosiale medier):

Rotgrønnsaker og frukt er sunt, næringsrikt, mettende og bærekraftig. De er rike på kostfiber, fruktsyrer og mange sunne plantestoffer. Dette gir god metthet på lite kalorier, og bidrar til å holde sunn vekt, stabilt blodsukker og forebygge diabetes type 2 og overvekt.
Karbohydrater – ta med en del fra https://pub.norden.org/nord2023-003/carbohydrate.html – blant annet “No consistent benefits on clinical outcomes have been demonstrated when changing the glycaemic index of a diet, and findings from prospective studies of diets characterized by glycaemic index or load are inconsistent.” og “No risk group is identified regarding total available carbohydrate intake.”
Proteinbehovet er 0,8 – 1 gram protein per kilo kroppsvekt per dag, og opp til det dobbelte for toppidrettsutøvere.
Du får nok protein om man følger kostrådene og spiser mindre rødt kjøtt og ost, og erstatter (noe av) ku-melk med havremelk.
Man behøver ikke kosttilskudd om man følger kostrådet om å redusere inntak av rødt kjøtt til maksimalt 350 gram rødt kjøtt per uke.

Videre

På på helsenorge.no finner du mye informasjon om jod og vitamin D – næringsstoffer som flere nordmenn bør “passe på”.
Planteoljer er ofte prosesserte, men ikke ultraprosesserte. All norskprodusert rapsolje er kaldpresset, altså minimalt prosessert. Rapsolje er spesielt rik på omega-3 fettsyrer.
Ultraprosessert mat er et dårlig definert begrep, men uansett: Verken knekkebrød, pasta, havregryn, hermetiske bønner og linser, fryste frukt og grønnsaker, mesteparten av ferdigbakt brød på norsk butikk er ultraprosessert. Flere studier viser at matvarer som av noen influencere defineres som ultraprosessert, gir flere positive helseeffekter.
Vær kritisk (kildekritisk) når du lytter til kostråd fra ulike aktører/kilder. Oppsummert vitenskap er det som gjelder, fordi her har man gått gjennom alle de eksisterende relevante studier/vitenskapelige publikasjoner, uten å plukke ut noen få eller uten å velge bort det som “ikke passer”. Dette er gjort på en systematisk, standardisert og konsekvent måte.

Innspill til utforming:

https://foedevarestyrelsen.dk/publikationer/2024/de-officielle-kostraad-hvor-meget-fylder-de-anbefalede-maengder

Kostråd 1

Vi foreslår å skrive motiverende setning i starten av kostrådet: “Plantekost er god kilde til mange sunne plantestoffer som blant annet kostfiber. Kostfiber finnes kun i plantekost, og gir god metthet, forbedrer fordøyelse og gjør det lettere for å holde sunn vekt. Å spise rikelig med plantekost bidrar til å redusere risikoen for flere typer kreft, overvekt, diabetes type to, åreforkalkning, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og noen andre kroniske sykdommer.”

Folk flest bør få konkrete tips og inspirasjon til hva man kan spise hvis man halverer mengden rødt kjøtt. Her må man få konkrete tips til hvordan erstatte kjøttdeig, kjøttkaker, kjøttpålegg, smør og ost. Konkrete tips til matvarer og måltider, i kulepunkter, er viktig.

For eksempel:

Når du lager tradisjonelle retter som tacoen, burrito, gryter, wok og lasagner, erstatt (halvparten av) kjøttdeigen med moste eller hele bønner, linser eller kikerter, og eventuelt med vegetarisk kjøttdeig/plantebasert kjøttdeig-erstatning. Sjekk flere tips til hvor du kan kjøpe og hvordan tilberede belgvekster her https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/praktiske-rad-vegetar/
Ferdigprodukter av kjøtt kan erstattes med plantebaserte kjøtterstatninger som veganske pølser o.l.. Slike produkter er ikke like sunt som råvarene de er laget av (linser, bønner og erter), med er et (langt) bedre alternativ enn bearbeidet kjøtt.
Prøv nye, vegetariske retter: falafler, vegetarisk lasagne og middags-bowl. Bowl er en mettende og næringsrik lunsj-salat eller middagssalat med pasta/poteter, linser/bønner/erter/tofu og grønnsaker, med sunn hjemmelaget dressing av olje, eddik og krydder
Bruk usaltet nøttesmør (peanøttsmør, mandelsmør o.l.), hummus og bønnepostei som pålegg. Se etter grønnsakspålegg på butikk. Lag smørbare pålegg, som “humus, “ertemole” – postei av grønne erter med krydder og rapsolje, bønne- og annen vegetarpostei.

Mange gode tips og tekster finnes allerede på helsenorge.no, for eksempel https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/praktiske-rad-vegetar/

Tips til planterike frokost, lunsj og kvelds:

Havregryn/kornblanding som 4-korn med bær, valnøtter, chiafrø og soyayoghurt naturell
Grovt brød med hummus, nøttesmør uten sukker eller annen vegetarpostei, med skiver paprika, agurk, banan eller annen frukt
Mettende salat med potet, bønner/linser, rå grønnsaker og hjemmelagd vinegrette.
Lag sunnere vafler, pizza og muffins – med fullkorn, banan, grønnsaker, og nruk gjerne vegetarisk deig/kjøttdeigerstattning
Lag smoothie – her kan du putte både fryst spinat, grønnkål, blåbær, havregryn, chiafrø – og noen andre sunne matvarer du eller barna ikke ville spist ellers.

Flere tips til å spise grønnere/ mer plantebasert kosthold er samlet her https://www.plantebasertkosthold.no/blogg-2/2019/10/17/10-tips-for-spise-grnnere-mer-plantebasert-i-hverdagen

Vi foreslår å fjerne ordet «variert»

– dette kan både misforstås og misbrukes. Noen kan oppfatte (eller kan forsøke å fremstille/videreformidle) det slik at variert betyr at det er viktig å inkludere kjøtt eller egg i et sunt kosthold, for eksempel for å få nok jern eller protein. Og da blir det vanskelig å følge rådet om redusert kjøttforbruk. I dag spiser nordmenn dobbelt så mye rødt kjøtt som den nye anbefalingen – maksimalt 350 gram per uke. Og omtrent halvparten kommer i form av bearbeidet kjøtt, noe den nye anbefalingen sier bør begrenses så mye som mulig.

Der det understrekes at «et godt kosthold kan settes sammen på mange ulike måter og tilpasses ulike kulturer, tradisjoner og livssyn», bør det nevnes at om man ønsker et vegansk eller tilnærmet vegansk kosthold, kan man lese mer på helsenorge.no https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/praktiske-rad-vegetar/ (Ta med setningene om vegansk kosthold, som i kostrådet nr. 4, her også).

–>I begrunnelse ta med at rapsolje inneholder spesielt mye av omega-3 fettsyrer, og at 2 spiseskjeer dekker dagsbehovet for omega-3-fettsyren ALA, det er 7,7 mg av ALA (omega-3) per 100 gram rapsolje, dvs. 15,4 mg omega-3 i 2 spiseskjeer rapsolje (se Rapsolje (matvaretabellen.no)

Under begrunnelse for klima og miljø:

Rapsolje er planteoljer av raps – oljeråvaren som vokser spesielt godt i Norge Hvorfor raps? – Norsk Økoraps (okoraps.no) https://www.okoraps.no/hvorfor-raps-2/ https://www.felleskjopet.no/alle-artikler/alle-artikler-planteproduksjon/artikler/eventyrlige-hoestrapsavlinger-motiverer/ . I dag brukes mye av norskdyrket raps til husdyrfôr, men kan isteden brukes til menneskemat.

Se også vårt Innspill til LMD om bærekraftige matsystem https://www.regjeringen.no/contentassets/96ac2a527b3648f6b94e94ec45567e5b/lege-og-ernaringsforeningen-matforhelsen.pdf

Det er kjent at minst halvparten av norsk dyrket jord kan brukes til å dyrke plantekost for mennesker direkte:

• Det er totalt 10 millioner dekar dyrket jord i Norge (delt inn i 5 dyrkingsklasser).

• 5,5 av dem kan brukes til å dyrke menneskemat direkte, ref. Økt matproduksjon på norske arealer, ved Arnoldussen med flere, fra 2014, skrevet for Agrianalyse.

• Av disse 5,5 millioner dekar er 3 millioner dekar av dyrkningsklasser 1 og 2, dvs. de kan brukes til å dyrke matkorn, og noen av dem – raps, erter og åkerbønner. Se også https://nibio.no/nyheter/kan-norge-produsere-mer-planteprotein-til-mat og

https://nibio.no/nyheter/tror-pa-en-fremtid-for-soyaproduksjon-i-norge

• I dag brukes dog kun 0,8 millioner dekar til å dyrke menneskemat direkte. Resten, 90 % av norsk dyrket jord, inkludert 2,2 millioner dekar av beste kvalitet, brukes til å dyrke husdyrfôr, både gress og kraftfôr.

• I tillegg viser Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk at Norge importerer omtrent 850 000 tonn kraftfôr. Mye av proteinet i kraftfôret er fra import.

Dette skjer fordi dagens kjøttproduksjon i Norge av altfor høyt omfang.

Subsidiefordeling og generisk kjøttreklame via Matprat bidrar til dette direkte.

Se: Oppdragsrapport. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030, utgitt:01.03.2020 av NIBIO. Dette er det mest virkningsfulle klimatiltaket (figur S11 her https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1625/m1625.pdf ). https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk

Rapporten Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 https://nibio.brage.unit.no/nibio[1]xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf konkluderer med at proteiner i norske erter og åkerbønner er mer miljøvennlig enn proteiner i melk og kjøtt.

Oppvarmingspotensialet per kg protein ville blitt «9-15 ganger høyere for melk og 14-29 ganger høyere for kjøtt (fra melkeproduksjonen) enn tilsvarende for de to proteinvekstene analysert her,».

Sunn matproduksjon:

80 % av nordmenn spiser allerede for mye mettet fett (som hovedsakelig kommer fra ost, helmelk og rødt kjøtt) (15 % av energiinntaket i norsk kosthold kommer fra mettet fett, mens det er ikke anbefalt at dette utgjør mer enn 10 % av det totale energiinntaket), og 55% av menn og 33% av kvinner – for mye rødt kjøtt. Kun 20 % av nordmenn spiser nok frukt og grønt. Se Utviklingen i norsk kosthold https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold/ .

Norges bidrag til et bærekraftig matsystem globalt:

Det å kutte ut import av kraftfôr vil frigjøre mye mat. Mange flere mennesker kan bli mette hvis denne mengden råvarer som spises av norske husdyr, isteden blir spist av mennesker direkte.

Rapporten «Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat. Utredning for Klimautvalget 2050» https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/479/2023/04/NIBIO[1]RAPPORT_2023_9_53.pdf skrevet ved NIBIO og Ruralis, mars 2023, viser at ved å dyrke mer plantekost og produsere mindre kjøtt i Norge vil man oppnå en god del bedre matforsyning. Norge kan være selvforsynt med mat i en ekstrem krisesituasjon – helt uten importert kraftfôr.

Dagens mengde kjøtt og meieri er IKKE nødvendig for å opprettholde god ernæringsstatus. Hver nordmann spiser i gjennomsnittet ca. 100 gram protein per dag. Behovet er ikke mer enn 50 – 60 gram per dag. Kun 27 % (eller gram) av proteininntaket kommer fra kjøtt. Dette anerkjenner Matprat https://www.matprat.no/artikler/ernaring/proteiner/ . Nordmenn spiser også dobbelt så mye av essensielle aminosyrer, spesielt lysin.

Lager av tørkede erter og åkerbønner:

I tillegg til kornlager bør Norge lagre erter og bønner. Disse inneholder mye lysin – essensiell aminosyre som ikke finnes i korn. Sammen vil korn og belgvekster sikre fullverdig protein i krisetider (om man heller ikke har nok fisk)

Bærekraftig fôr:

I og med 90 % av norsk dyrket jord allerede brukes til å dyrke husdyrfôr, er det ikke enkelt å erstatte solide mengder av importert kraftfôr. Selv om man øker utmarksbeite, kan dette ikke erstatte kaloriene og protein som er nødvendig til å opprettholde mengden/ volumet på dagens kjøttproduksjon. Norsk kjøttforbruk må altså reduseres hvis man vil produsere mat på mer bærekraftig vis.

Konkurransekraftig verdiskaping i mat i hele landet:

Grønnkål, rødbeter, erter, edamamebønner, havremelk har økende popularitet. Grønnkål og rødbeter kan dyrkes i hele Norge. En del av subsidiemilliardene kan flyttes fra kjøtt til planteproduksjon.

Kostråd 2

Kan man unngå gjentagelse av “frukt, grønnsaker og bær” i ingressen – eller blir det da lett å feiltolke? For eks.: “Det er anbefalt å spise minst fem og helst åtte porsjoner frukt, grønnsaker og/eller bær hver dag. Varier mellom ulike typer og farger, og spis dem til alle måltider.“

2. Kan man nevne fordelene (noe av det som står i begrunnelsen) i en kortere tekst, høyere oppe i teksten? For å motivere. Før Praktisk info. For eksempel at de “gir god metthetsfølelse, gjør det lettere for å holde sunn vekt og forebygge diabetes, fordi de er spesielt rike på vitaminer, mineraler og sporstoffer, samt mange sunne plantestoffer og mettende kostfiber, og gir lite kalorier. De kan beskytte/redusere risiko for tidlig død, hjerteinfarkt, åreforkalkning, overvekt, diabetes type to og flere typer kreft” o.l..

3. Er det rammer for å få inn flere konkrete praktiske tips til situasjoner – innkjøp, måltider og matretter – med grønnsaker, frukt og bær? Kan man lenke til oppskrifter og praktiske råd som allerede finnes på helsenorge.no – for eksempel https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/praktiske-rad-vegetar/ inkludert forslag til måltider. Flere praktiske eksempler – “10 måter å spise mer grønnsaker på”,

eksempler:

4. Å avfeie de vanligste fordommene

– noen er skeptiske til nedfrysning, tilberedning i mikroovn og til rotgrønnsaker (fordi de “gir ustabilt blodsukker”. Kostrådene behøver ikke gjenta disse mytene, men kan forebygge overtro ved å knuse mytene på forhånd.) For eksempel:

Nedfrysing er en god måte å bevare næringsstoffer på. Fryste grønnsaksblandinger er en enkel, lettvint, sunn og billig måte å få i seg 5 – 8 om dagen på. Bak ferdigoppkuttede fryste grønnsaksblandinger, eller bruk i gryter og supper.
Tilberedning i mikro-ovn er enkel, rask, sunn og trygg måte å tilberede grønnsaker på.
Rotgrønnsaker er sunne og næringsrike, gir god metthet på ganske få kalorier. De inneholder mye kostfiber, næringsstoffer og sunne plantestoffer. Dette gjør at stivelsen, som er langsomme karbohydrater, tas sakte opp i tarmen. Dette gjør at blodsukkeret stiger saktere enn det man tror. Tilbered gjerne rotgrønnsaker i form av salat, som for eksempel potetsalat, med olje og eddik, noe som vil gjøre.
Fryste grønnsaksblandinger og hermetiske tomater er ikke ultraprosessert.

5. Kan man nevne regnbuen i denne setningen: “Ved å velge frukt og grønnsaker i en variasjon av farger vil du få i deg mange forskjellige næringsstoffer inkludert kostfiber.”

6. Kan man legge til at potet også bidrar med jern og magnesium? Samt skrive følgende:

“Kokte (gjerne med skall) og bakte poteter er sunne og næringsrike. 4 poteter til middag gir kun 320 kcal og dekker samtidig følgende:
45 % av dagsbehovet for vitamin C
40 % – for magnesium og kalium
25% – for kostfiber
24 % – for vitaminene B1 og B6

20% – for jern.”

Potet inneholder mer jern enn kyllingkjøtt.

Poteter er mye sunnere enn sitt rykte! I dag spises potet ofte som potetgull. Derfor har potet fått ryktet som usunn. Spiser du poteter kokt eller bakt, er dette både sunt og næringsrikt. Potet kan brukes til middagssalat, lunsj eller som snacks. “Knust” potet, gratinert, bakt og hasselbaks er alle sunne potetretter.”

UNDER PRAKTISK INFO/KLIMA OG MILJØVALG:

Vi foreslår å skrive “gulrot, kålrot og andre rotfrukter” istedenfor bare “rotfrukter”.

Kan man spesielt fremme norske rotgrønnsaker og hodekål? Som dette: “De kan bakes, kokes, tilsettes i gryter, spises som råkost/i salater, fermenteres o.a.

Gulrøtter: 2 gulrøtter alene dekker hele dagsbehovet for vitamin A. Spis gulrøtter sammen med litt rapsolje, nøtter eller annen kilde til fett. Dette gjør at betakaroten utnyttes mye bedre i kroppen.
Kålrot er krysning av kål og gulrot, og gir både vitamin A og C. Kålrot er godt som kokt, bakt og rå – revet, med litt salt, krydder og olje – i salater.
Rotgrønnsaker er rike på kostfiber – et stoff som kun finnes i plantekost og som gir mange gode helseeffekter. I tillegg bidrar kostfiberet til bedre metthetsfølelse og til et mer stabilt blodsukker.

Grønnkål trives spesielt godt i kalde strøk, og omtrent hele Norge har gode vilkår for å dyrke mer grønnkål. Grønnkål gir spesielt mye jern, kalsium, vitamin C, E og A, i tillegg til kostfiber og antioksidanter. Norske poteter, kålrot, gulrøtter, hodekål og grønnkål gir mye næring fra norsk jord og med lite utslipp.

Kostholdsråd 3

Vi foreslår å skrive at fullkorn bidrar til metthetsfølelse, stabilt blodsukker (spesielt i måltider med frukt, grønnsaker og bær) og stabilt vekt, gunstige kolesterolverdier, bekjemper forstoppelse, og kan beskytte mot diabetes type to, hjerteinfarkt og flere typer kreft. Dette takket kostfiber og mange andre sunne plantestoffene i kornet. Mer skryt om korn altså, for å motivere.

Vi foreslår å skrive også at fullkorn er den viktigste kilden til kostfiber i norsk kosthold. Et tabell med hvor mye kostfiber som for eksempel finnes i 1 knekkebrø, 1 skive grovt brød fra butikk, 1 porsjon havregryn osv., – og vise gjerne til matvaretabellen.no.

Begrunnelse for klima og miljø: Protein fra norsk korn krever mindre jordareal og gir lavere utslipp ift protein fra kjøtt.

Kostholdsråd 4

Dette bør stå igjen: “Inntaket av rødt kjøtt bør være lavt og begrenses til 350 gram per uke.” Det kommer stadig flere studier som viser at rødt kjøtt øker risiko for mange andre sykdommer enn kreft. Blant annet basert på data fra UK Biobank.

Vi foreslår å legge til dette: “Erstatt noe av kjøttdeig med vegetarisk deig – vegetarisk kjøttdeig-erstatning. Erstatt kjøttpålegg med smørbar vegetarisk pålegg – hummus, bønnepostei, grønnsakspostei, nøttesmør.”

Vi foreslår å omformulere denne setningen “Inntak av bearbeidet kjøtt er assosiert med økt risiko for tykk- og endetarmskreft”, slik at det kommer bedre frem at det finnes overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at bearbeidet kjøtt forårsaker kreft. For eksempel: “Det finnes overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at inntak av bearbeidet kjøtt forårsaker/gir økt risiko for tykk- og endetarmskreft”

Begrunnelse

I BEGRUNNELSE og praktisk informasjon, i avsnittet om fet fisk og miljøgifter, kan legges til at “for å redusere inntaket av miljøgifter, reduser heller på inntaket av fete meieriprodukter som helmelk, ost og smør, og rødt kjøtt.”

“Råd om å begrense rødt kjøtt og fete meieriprodukter kan også begrunnes med det at 90% av miljøgiftene PCB og dioksiner kommer fra animalsk mat, der fet fisk, fete meieriprodukter og rødt kjøtt bidrar mest https://www.fhi.no/kl/miljogifter/fakta/pcb-forbindelser-som-ikke-er-dioksinliknende/#pcb-i-norsk-kosthold . Fet fisk anbefales likevel fordi de positive helseeffektene overveier risiko forbundet med miljøgifter. Dermed har vi enda sterkere grunner for å redusere fete meieriprodukter og rødt kjøtt.”

Vilt.

Selv om det mangler dokumentasjon på helseutfall ved å spise vilt, kan vilt inkluderes i mengdeanbefaling om rødt kjøtt. Det er mengden jern som avgjør om kjøttet defineres som rødt eller hvit. Det er kjent at hemjern kan være helseskadelig. Mer hemjern finnes i reinsdyr- og elgkjøtt enn i storfekjøtt.

Protein

Vi foreslår å nevne dette: “Anbefalt inntak av protein er 0,8 gram per kilo kroppsvekt per dag for folk flest, og opp til det dobbelte, altså 1,6 gram/kilo/dag – for toppidrettsutøvere. Nordmenn flest inntar omtrent 100 gram protein per dag, som er nærmere 1,6 gram/kilo/dag.”

Det er stort fokus på å få «nok» protein blant befolkningen, og de fleste tror at deres proteinbehov er mye større enn 0,8 gram per kilo kroppsvekt per dag.

Imøtegå de vanligste mytene om det å spise mindre kjøtt og mer planter?

Det er viktig å understreke at når man reduserer på kjøttinntaket, behøver man ikke stresse med det å erstatte protein, eller alt det «tapte» proteinet fra kjøtt, med protein fra annen mat – som belgvekster, for eksempel. Nordmenn spiser omtrent 18 % av energibehovet i form av protein, noe som er omtrent 100 gram protein per dag. Og det er kun 27 % av proteininntaket som kommer fra kjøtt. (Kilde: Norkost 3 og Utviklingen i norsk kosthold.)

Mange tror at kjøtt er viktig for å få nok protein

– men nordmenn spiser allerede nesten dobbelt så mye protein som man behøver (spiser ca. 100 gram protein per dag, mens behøver 50 – 60 gram protein per dag), og inntaket ligger i øvre grense av 10 – 20 % av energiinntaket som bør komme fra protein. Å halvere kjøttforbruk er fullstendig trygt, selv om man ikke erstatter det «tapte» proteinet med noe som helst. Kjøtt, både rødt og hvitt, bidrar med 27 % av proteininntaket (27 gram av 100 gram per dag). Om man kutter ut kjøtt fullstendig, blir det fortsatt nok – 73 gram protein per dag.

Om man halverer sitt inntak av rødt kjøtt, som er 700 gram er rødt kjøtt per uke, vil det fortsatt være mer enn nok protein. Totalt spiser nordmenn omtrent 1 kilo kjøtt per uke, både rødt og hvitt til sammen.

Man behøver heller ikke inkludere animalske matvarer i kosten for å få nok protein. De som har kuttet ut all mat fra dyreriket, de behøver å spise belgvekster – vi anbefaler at det vises til kostholdsråd for veganere på helsenorge.no. De som kun reduserer på kjøttinntak, behøver ikke fokusere på protein.

Myte om kjøtt og jern

Potet gir mer jern enn kylling og ca. like mye jern enn flere typer svinekjøtt/rødt kjøtt.

Kun 20% av jerninntaket i norsk kosthold kommer fra kjøtt.

For gravide har dette liten betydning – de fleste må ta jern i form av kosttilskudd, ihht retningslinjene

Kostholdsråd om hVITT KJØTT

Vi foreslår å fjerne denne setningen:

«Velg gjerne rent hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. Hvitt kjøtt er kjøtt fra fjærkre som kylling, kalkun, and og høns.»

Det finnes ingen begrunnelse for denne anbefalingen basert på NNR 2023. NNR anbefaler ikke å erstatte rødt kjøtt med hvitt kjøtt. Jerninnholdet i hvitt kjøtt er lavere enn i poteter. Protein er noe nordmenn får mer enn nok av allerede, det samme med vitaminene gruppe B. Det er altså ingen helse- eller næringsmessig verdi å erstatte rødt kjøtt med hvitt kjøtt. Isteden burde man skrive: «Velg gjerne grønnsaker og belgvekster eller fisk fremfor rødt kjøtt».

I «Overall science advise» i NNR 2023 står det: “To minimize environmental impact, consumption of white meat should not be increased from current levels and may be lower. Instead, meat consumption should be replaced by increased consumption of plant foods, such as legumes and fish from sustainably managed stocks.”

Vi foreslår å fjerne denne setningen, fordi dette har liten praktisk betydning: “Hvitt kjøtt er næringstett og bidrar med protein, selen, vitamin B12 og andre næringsstoffer i kostholdet. Hvitt kjøtt inneholder mindre mettet fett enn rødt kjøtt og har derfor en sunnere fettsyresammensetning (Meinilä & Virtanen, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om hvitt kjøtt).”

Egg

Vi foreslå å legge til “opp til” i starten av denne setningen: “Ett egg om dagen kan inngå i et sunt og variert kosthold.”

Vi foreslår å fjerne disse setningene “Egg er næringstett og inneholder protein og alle mineraler og vitaminer med unntak av vitamin C (Virtanen & Larsson, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om egg).”

Dette kan høres ut som reklame. Kan egg (1 egg veier ca 55 gram, se https://www.matvaretabellen.no/egg-kokt/) fremmes som betydningsfull kilde til næringsstoffer, når man må spise en del mer egg enn 1 egg om dagen (slik kostrådet er) for å få betydningsfull (mer enn f.eks. 15 % eller 30 % av dagsbehovet – slik forskrift krever, og mer enn 50% når det gjelder jod og vit D) mengde næringsstoffer?

Kan dette komme i konflikt med Mattilsynets forskrift om ernærings- og helsepåstander https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/merking-av-mat/ernaerings-og-helsepastander ?

Vi foreslår også å fjerne «men det er usikkerhet i dataene» etter/i denne setningen:

“Høyere inntak av egg (mer enn ett egg om dagen) kan øke totalkolesterol i serum og ratio mellom LDL- og HDL-kolesterol, men det er usikkerhet i dataene (Virtanen & Larsson, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om egg)”.

Vi finner ikke at det er “men det er usikkerhet i dataene” i NNR 2023. Her står det imidlertid følgende: “but there is substantial heterogeneity in the response” (noes om ikke er det same som data) i setningen: “As discussed in the background review by Virtanen and Larsson randomized controlled trials show that higher egg intake may increase serum total cholesterol concentration and the ratio of low-density lipoprotein (LDL) to high-density lipoprotein (HDL) cholesterol, but there is substantial heterogeneity in the response. “

Kostholdsråd i Tyskland sier 1 egg per uke, i Danmark – 2 egg per uke er passe. I UK oppfordrer helsemyndighetene til forsiktighet med egg for gravide, pga dioksiner.

MINST MULIG AV BEARBEIDET KJØTT

Det er viktig at rådet om «minst mulig» bearbeidet kjøtt blir stående – dette er i tråd med råd fra verdens største og mest seriøse fagmiljøer, inkludert blant annet WCRF, Harvard universitet og kreftforeninger i Norge og USA. Bearbeidet kjøtt er anerkjent som overbevisende kreftfremkallende, og dette hører ikke hjemme i et sunt kosthold.

Ordene «couscous og bulgur» kan erstattes med «kuttet durumhvete» eller “kuttet emmer – gammel norsk hvetesort”, i og med mange ikke vet at det er det samme.

Kraftfôr bør nevnes når det gjelder kjøtt og egg

Under klima- og miljøvalg bør man også nevne at belgvekster, korn, nøtter og frø er mye mer ressurs-effektive proteinkilder enn kjøtt og egg. Det er fordi for å produsere gitt mengde protein fra kjøtt og egg, behøver man større mengde protein fra kraftfôr.

Norske griser og kyllinger/høns spiser nesten utelukkende kraftfôr. Kyr spiser en god del kraftfôr, i hvert fall kommer brorparten av proteinet i kyrnes matrasjon fra kraftfôr. Det er mye mer effektivt når mennesker spiser korn og belgvekster som mat direkte – istedenfor å la korn og belgvekster gå veien om dyrenes kropp.

I begrunnelsen foreslår vi å skrive om denne setningen

“Drøvtyggernes evne til å utnytte gress som fôr bidrar til god ressursutnyttelse (Meinilä & Virtanen, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om rødt kjøtt) og beiting bidrar til å opprettholde naturmangfold. Sau og lam er blant de dyra som går mest på beite i Norge”

og/eller legge til at i dag brukes mye av norskdyrket jord der menneskemat kan dyrkes direkte, til å isteden dyrke husdyrfôr, blant annet gress som husdyrfôr.

Kostråd 5: ku-Melk og plantemelk

Vi foreslår å legge til “eller meierierstatninger” i selve kostrådet: “Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter eller meierierstatninger. Velg produkter med mindre fett.”

PROTEIN:

Etter denne setningen: “Bare soyadrikk har et innhold av protein på linje med kumelk” foreslår vi å legge til denne: “I norsk kosthold har dette liten praktisk betydning. Proteininntaket blant nordmenn, inkludert små barn, er mer enn tilstrekkelig.”
Begrunnelse: Nordmenn inntar omtrent 18% energi fra protein, ihht Norkost 3 og Utviklingen i norsk kosthold. Spesielt gjelder dette små barn, som inntar omtrent 3 gram protein per kilo kroppsvekt per dag, ihht. de nyeste Ungkost- og Småbarnskost-undersøkelsene.

KALSIUM:

Vi foreslår å eventuelt nevne at i dag er de aller fleste typer plantemelk beriket med kalsium – i samme mengde som det er i ku-melk. Kalsium er tilsatt i plantemelk direkte, og i kraftfôret til kyrne.

JOD:

I tillegg vil vi nevne at norskprodusert havremelk fra flere leverandører er (i skrivende stund) beriket med jod, i samme mengde som det er i ku-melk, i tillegg til kalsium. Jod finnes i ku-melk fordi kraftfôret til kyrne kunstig er beriket. De som spiser hvit mager fisk (torsk, kolje og sei) regelmessig, behøver ikke passe på å få i seg jod via ku-melk eller jodberiket plantemelk. Beriking med kalsium er nok.
Dermed er det trygt å si at plantemelk beriket med jod kan erstatte ku-melk næringsmessig.
Jod-beriking av plantemelk, salt og brød i Norge er anbefalt av blant annet Nasjonalt råd for ernæring (Anbefaling om beriking med jod for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i befolkningen (2021)) . Dette i tråd med praksisen blant annet i Danmark og Sverige, samt i henhold til WHOs universell strategi/anbefaling om jodberiking av matvarer som spises av hele befolkningen.

METTET FETT

Når man nevner mettet fett, kan man skrive mengden mettet fett i en brøskive med ost og smør, og i et glass hel-melk og lett-melk?
1 brødskiver med 2 skiver ost og smør gir 6 g mettet fett (5 g smør, 20 g ost)
200 ml (1 glass) lettmelk – 1,2 g mettet fett
1 stk Go’morgen yoghurt – 4 g mettet fett.
Kan man også nevne at daglig inntak av mettet fett ikke bør overstige 22 gram mettet fett (som er 200 kcal, eller 10 % av dagsinntaket av energi?).

MILJØGIFTENE PCB OG DIOKSINER I KU-MELK

Vi foreslår å nevne i begrunnelsen at fete meieriprodukter er nest største kilden til de fettløselige miljøgiftene PCB og dioksiner i norsk kosthold. Samt sitere VKMs rapport:
«Matvaregruppene som bidrar mest er fet fisk, melk og meieriprodukter, og kjøtt.” og «Den norske befolkningen eksponeres i gjennomsnitt for mer dioksiner og dioksinlignende PCB fra mat enn tålegrensen.» https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/dioksinerimatentildennorskebefolkningen.4.413ea92416707dc4375a0a18.html

Råd 6: Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses

MINDRE ENN 22 GRAM METTET FETT PER DAG

Hvorfor står det ikke øvre anbefalt grense for inntaket av mettet fett? Ihht NNR 2023 er dette slik at <10 E% bør komme fra mettet fett. https://pub.norden.org/nord2023-003/fat-and-fatty-acids.html

Vi foreslår å nevne konkret at man ikke bør innta mer enn 22 gram mettet fett per dag. Mindre enn 10 prosent egenergi fra mettet fett tilsvarer mindre enn 22 gram mettet fett per dag om man spiser 2000 kcal per dag.

10 % av 2000 kcal er 200 kcal, og tilsvarer 22 gram mettet fett per dag.

Vi foreslår å nevne her at hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter, først
og fremst helmelk og ost (ihht Utviklingen i norsk kosthold og Norkost 3).

Vi foreslår å liste/ha eksempler på matvarer med mye mettet fett, som for eksempel: Liste over
matvarer med mest mettet fett. Eksempel:

Denne menyen alene gir 24,4 g mettet fett:

2 brødskiver med 2 skiver ost og smør – 12 g mettet fett (10 g smør, 40 g ost)
200 ml (1 glass) lettmelk – 1,2 g mettet fett
1 stk Go’morgen yoghurt – 4 g mettet fett
100 g kjøttdeig 7,2 g mettet fett.

Hva er energitett mat? Kan definisjonen være med i begrunnelsen?

BESVARE BEKYMRINGENE RUNDT ULTRAPROSESSERT MAT

Vi foreslår å besvare de vanligste bekymringene om ultraprosessert mat. Som følgende:
• Hva er ultraprosessert mat: definisjon, og hva sier vitenskapen?
• Frø-oljer er trygge og sunne, i hvert fall kaldpresset rapsolje. All norskprodusert rapsolje er kaldpresset.
• Hva er kildekritikk, og hva betyr oppsummert vitenskap, basert på systematisk og konsekvent gjennomgang av all relevant litteratur, og ikke bare på plukk av en og en studie?

Denne kronikken kan eventuelt siteres

https://www.nationen.no/korreksjon-av-alvorlige-beskyldninger/o/5-148-392031

“5. Stryk det som ikke passer. Konsekvens er nødvendig for vitenskapelig standard. I forbindelse med kostrådene er det påfallende at de samme debattaktørene vil se bort fra en stor mengde dokumentasjon i form av observasjonsstudier med resultater de ikke liker (kjøtt), mens en brøkdel av samme type studier regnes som fullgodt belegg når de støtter deres unyanserte agenda (UPF – ultraprosessert mat).

UPF-nestoren Monteiro er medforfatter på en ny samlestudie som konkluderer annerledes: Meta-evidens av høy kvalitet viser at totalt UPF-inntak er forbundet med høyere risiko for diabetes type 2. Imidlertid var noen UPF-undergrupper forbundet med lavere risiko, som helkornbrød, fruktbaserte produkter, yoghurt og meieribaserte desserter. Funnene illustrerer at man kaster barnet (mye sunn mat) ut med badevannet hvis all ultraprosessert mat demoniseres.”

Også denne studien kan brukes Cordova R. med flere. Consumption of ultra-processed foods and risk of multimorbidity of cancer and cardiometabolic diseases: a multinational cohort study – The Lancet Regional Health – Europe, ISSN: 2666-7762, Vol: 35, Page: 100771

Kan Helsedirektoratet eventuelt lage egne artikler om dette på helsedirektoratets nettsider (eller helsenorge.no)? Det er for at de som er interessert i kvalitetssikret info, enkelt kan finne svar, fra pålitelig kilde, på sine spørsmål på nettet.