For store mengder mettet fett i kostholdet øker risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med plantefett. Sitert en oversiktsstudie ved Harvard-forskere:
Likewise, dairy fat per se was associated with a higher risk of cardiovascular disease than was polyunsaturated or vegetable fat.81 For persons living in low-income countries where diets are very high in starch, moderate intake of dairy foods may reduce cardiovascular disease by providing nutritional value and reducing glycemic load.82
Meieriprodukter, nemlig ost, helmelk og smør, er den nest største kilden til kolesterol i norsk kosthold. Les også: Kolesterol og Hva slags mat finnes kolesterol i?
Bedre alternativer: nøtter, avokado, oljer
De nyeste kunnskapsoppsummeringene anbefaler å erstatte mettet fett med umettet fett som hovedsakelig finnes i plantekost som rapsolje, olivenolje, avokado, nøtter og kjerner.
Behøver man spise meieriprodukter for god helse?
Oppsummeringsartikkelen om meieri fra Harvard her
“In our opinion, the current recommendation to greatly increase consumption of dairy foods to 3 or more servings per day does not appear to be justified. The optimal intake of milk for an individual person will depend on overall diet quality. If diet quality is low, especially for children in low-income environments, dairy foods can improve nutrition, whereas if diet quality is high, increased intake is unlikely to provide substantial benefits, and harms are possible.”
Sammenheng med økt lengdevekst og brystkreft
At meieriprodukter kan gi økt lengdevekst er kjent. Akkurat hvorfor dette skjer og hvilken helseeffekt dette har på sikt, er imidlertid mer usikkert. Det som derimot er godt dokumentert, er at økt lengdevekst er sterkt assosiert med økt risiko for brystkreft. Se mer her: WCRF. Om denne vekststimulerende effekten skyldes spesifikke aminosyrer som øker konsentrasjonen av vekststimulerende stoffer som IGF-1, stoffer som virker som anabole steroider eller andre faktorer i melken er også foreløpig ukjent.
“Cow’s milk contains substantial amounts of the branched-chain amino acids leucine, isoleucine, and valine, which are key to protein quality. Consumption of these amino acids by humans increases plasma concentrations of IGF-I, which mediates growth hormone action, and leucine specifically activates the mammalian target of rapamycin (mTOR) pathway, which promotes cell replication and inhibits apoptosis. However, the health consequences of accelerated growth and greater adult height are complex. Tall stature is associated with lower risks of cardiovascular disease but with higher risks of many cancers, hip fractures, and pulmonary emboli.”
Konklusjon
- Til tross for at kumelk inneholder flere næringsstoffer som bidrar til vekst, kan alle disse hentes fra andre kilder. (Som har vært og er fortsatt tilfelle mange steder i verden med lavt inntak av meieriprodukter).
- For voksne er det ikke evidens for at høyt inntak av meieri gir lavere forekomst av benbrudd.
- Det totale meieriforbruket synes ikke å være relatert til bedre vektkontroll eller redusert risiko for diabetes eller hjerte-kar sykdommer.
- For mye kumelk øker sannsynligvis risiko for prostatakreft og muligens livmorkreft. Det virker som kalsiumet kan redusere risiko for tykktarmskreft.
- Melk fremmer veksthastigheten og lengdevekst, noe som kan gi både mulige risiko og fordeler. Næring i meieriprodukter kan være spesielt gunstig i regioner der den generelle kostholdskvaliteten og energiinntaket er kompromittert. I populasjoner med generelt god ernæring kan imidlertid høyt forbruk øke risikoen for brudd senere i livet, og sammenhengen med økt høyde og risikoen for kreft er fortsatt en bekymring.
- Rapporterte positive helseeffektene av meieriprodukter avhenger i stor grad av hvilke matvarer de blir sammenlignet med. Mange av de studiene hvor meieriprodukter kommer gunstig ut er dette fordi de er blitt sammenlignet med rødt kjøtt eller søt drikke. Resultatene er mindre gunstig der meieri sammenlignes med plantebaserte proteinkilder, som for eksempel nøtter. Det er heller ikke funnet noen klar fordel i det å velge lettprodukter framfor full-fett produkter.
Harvards forskning på meieri, kreft, benskjørhet og helse
Oppsummeringen vurderer også flere andre helsefaktorer som overvekt, hjerte-karsykdom, diabetes, allergier og total dødelighet samt miljørelaterte spørsmål. Den oppsummerte forskningen om meieriprodukter støtter ikke anbefaling om økt inntak av meieriprodukter til tre eller flere porsjoner per dag. De presiserer at det optimale inntaket av melk avhenger av den totale kostholdskvaliteten.
Hvis kostholdskvaliteten er lav kan meieriprodukter forbedre ernæringen. Men hvis kostholdskvaliteten er høy, er det lite sannsynlig at økt inntak er gunstig. Det kan være en mulig helseskadelig effekt.
Kalsium og vitamin D kan fås fra andre matvarer eller kosttilskudd uten de potensielle negative konsekvenser av meieriprodukter. I påvente av ytterligere forskning, bør man anbefale mellom null til to porsjoner meieri per dag for voksne.
Kilde: Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654. Lenke til studien er her her
Kan hormonene øke brystkreft-risiko? Forskning fra Loma Linda Universitetet fra 2020
En forskningsanalyse er utført ved Loma Linda Universitet. Denne er basert på 52795 kvinner fra the Adventist Health Study-2 og viser at selv relativt moderat meieriinntak kan øke risikoen for brystkreft. Hormonene i kumelken kan være årsaken. Så lite som et glass daglig kan øke risikoen med 50%!
Forfatteren av studien, Gary Fraser, har uttalt til Science Daily at studien fant «ganske sterke bevis på at enten kumelk eller en annen faktor som er nært knyttet til å drikke kumelk er en årsak til brystkreft hos kvinner»:
“Consuming as little as 1/4 to 1/3 cup of dairy milk per day was associated with an increased risk of breast cancer of 30%.”
“By drinking up to one cup per day, the associated risk went up to 50%, and for those drinking two to three cups per day, the risk increased further to 70% to 80%.”
Hormoner trekkes fram som en mulig årsak til funnene i forskningen.
Kilde:
Fraser GE, Jaceldo-Siegl K, Orlich M, Maschak A, Sirirat R, Knutsen S. Dairy, soy, and risk of breast cancer: those confounded milks. Intl J Epid. Published online February 25, 2020. Link til studien er her: https://academic.oup.com/ije/advance-article-abstract/doi/10.1093/ije/dyaa007/5743492
Kalsium og den økte kreftrisikoen
Milk and Health, en oppsummering fra Harvard University om meieri og helse nevner at meieriprodukter er knyttet til økt risiko for noen typer kreft.
«Cow’s milk includes a complex combination of macronutrients, micronutrients, and growth-promoting factors that can contribute to human nutrition; however, all these nutrients can be obtained from other sources (as has been the case in many traditional societies with historically low intakes of dairy products). For adults, the overall evidence does not support high dairy consumption for reduction of fractures, which has been a primary justification for current U.S. recommendations.
Moreover, total dairy consumption has not been clearly related to weight control or to risks of diabetes and cardiovascular disease. High consumption of dairy foods is likely to increase the risks of prostate cancer and possibly endometrial cancer but reduce the risk of colorectal cancer. It is important to note that the reported health effects of dairy foods depend strongly on the specific foods or beverages to which they are compared; for many outcomes, dairy foods compare favorably with processed red meat or sugar-sweetened beverages but less favorably with plant-protein sources such as nuts.»
«The recommended intake amount has been justified to meet nutritional requirements for calcium and reduce the risk of bone fractures. However, the health benefit of a high intake of milk products has not been established, and concerns exist about the risks of possible adverse health outcomes. Therefore, the role of dairy consumption in human nutrition and disease prevention warrants careful assessment.»
Kilde: Willett WC, Ludwig DS. Milk and Health. N Engl J Med. 2020 Feb
13;382(7):644-654. doi: 10.1056/NEJMra1903547. Review. PubMed PMID: 32053300.
Abstrakt fra Milk, Fruit and Vegetable, and Total Antioxidant Intakes in Relation to Mortality Rates:
“High milk consumption might shorten life span through increased oxidative stress. We aimed to determine whether higher mortality rates with high milk consumption are modified by fruit and vegetable intake or total antioxidant intake (oxygen radical absorbance capacity). We used information from food frequency questionnaires completed by 61,420 women in a Swedish cohort (22,391 deaths from the 1987–1990 baseline onward), 36,714 women from a second survey (1997) of this cohort, and 45,280 Swedish men (15,478 deaths from the 1998 baseline onward).
Compared with low consumption of milk (<1 glass/day) and high consumption of fruits/vegetables (≥5 servings/day), time-updated information revealed an adjusted hazard ratio for death of 2.79 (95% confidence interval (CI): 2.42, 3.21) in women who consumed ≥3 glasses of milk/day and <1 serving/day of fruit/vegetables and a hazard ratio of 1.60 (95% CI: 1.40, 1.82) in women who consumed the same amount of milk but ≥5 servings/day of fruits/vegetables.
The same comparisons in men, based on a single food frequency questionnaire, displayed hazard ratios of 1.31 (95% CI: 1.14, 1.51) and 1.07 (95% CI: 0.97, 1.18), respectively. Total antioxidant consumption showed similar patterns as fruit/vegetable intakes. Dietary antioxidant intake, especially in women, seems to modify the elevated death rate associated with high milk consumption.”
Denne studie er også omtalt på forskning.no: Stordrikkere av melk bør også spise mye frukt og grønt (forskning.no)
Bolland MJ, Leung W, Tai V et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review.BMJ. 2015;351:h4580.
URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4580
Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183.
Videre ble det funnet at de som erstattet meieriprodukter med belgfrukter (bønner, linser, erter, tofu), nøtter eller fullkorn hadde redusert risiko for tidlig død. Men da melkeprodukter ble erstattet med rødt kjøtt og kjøttprodukter, økte risikoen. Bytte av kjøtt med melkeprodukter kan forklare hvorfor noen studier viser redusert risiko for tidlig død med økt forbruk av melkeprodukter. Det mest helsefremmende kosthold ser ut til å være det å ekskludere både kjøtt og meieri.
Lenke til studien finner du her. Lenke til de svenske studiene finner du her og her. Ding M, Li J, Qi L, et al. Associations of dairy intake with risk of mortality in women and men: three prospective cohort studies. BMJ. 2019;27:367:l6204.