Budsjettforslaget 2024 er lagt fram den 6. oktober, men hvor er midlene til forebbygging av NCD med sunnere kosthold?
Det er politisk anerkjent at usunt kosthold skader folkehelsen, at kunnskapsgrunnlaget for nordiske kostråd NNR 2023 er tungtveiende og viktig nok. Hurdalsplattformen har nedskrevet mål om at alle sektorene i samfunnet skal bidra til forebygging av NCD – og – sitert: «Styrke samarbeidet mellom helsemyndighetene og dagligvarebransjen for å legge til rette for et sunnere kosthold.»
Det er kjent at, sammenlignet med rådene i NNR 2023, nordmenn spiser for lite grønt og for mye rødt kjøtt og for mye bearbeidet kjøtt. Hva med handling og midlene? Når man søker på forebygging, kosthold, ikke-smittsomme eller ncd på nettsidene for statsbudsjett, kommer det ikke noe (unntatt forebygging av flom). NCD er flere typer kreft, diabetes to, hjerneslag, hjerteinfarkt, åreforkalkning, demens, overvekt og fedme. Disse utgjør vesentlig del av sykdomsbyrden i Norge.
Hvor er forebygging av NCD i budsjettforslaget 2024?
Forebygging av NCD og sunnere kosthold – ser dessverre ikke til å være inkludert under helse-budsjettet 2024. Altså under HOD. Og heller ikke under noen andre områder. Hvordan skal hele samfunnet jobbe for sunnere kosthold og forebygging av NCD?
Hurdalsplattformen og folkehelsemeldingen 2023 anerkjenner at forebygging er viktig og at kosthold er viktig.
Kostholdets potensial i forebygging og behandling sykdom er enormt. Dette har vi i foreningen i flere år opplyst våre politikere og medier om.
Dette er noe vi ønsker å spørre om på dette møte – som medlemmer i Folkehelseforeningen.
Hurdalsplattformen (regjeringsplattformen 2021) anerkjenner dette i kapittel om folkehelse:
«Forebygging og helsefremmende arbeid må skje på alle samfunnsområder.»
Regjeringen vil også «Styrke samarbeidet mellom helsemyndighetene og dagligvarebransjen for å legge til rette for et sunnere kosthold.»
Dette er fine ord som må bli til handling, omlegging og praktisk politikk.
Statssekretæren i HOD Ole Henrik Krat Bjørkholt uttalte dette i Nationen den 16 august 2023:
«– De norske kostholdsrådene skal utelukkende ta utgangspunkt i helseeffekten.» og så skriver Nationen (vår utheving) «Videre la han til at når det først er bestemt at bare helse skal legges til grunn for de nye kostholdsrådene, vil kunnskapsgrunnlaget hentes fra de nye nordiske kostholdsrådene.»
sitert artikkelen De nye, norske kostholdsrådene skal ikke inkludere bærekraft i nationen.no
«– Dette er det beste kunnskapsgrunnlaget vi har og slik har det vært siden 1980. Kostholdsråd er vitenskap og det skal ikke vi politikere blande oss inn i.»
Denne vitenskapen er altså anerkjent som viktig og gjeldende. De nye nordiske kostrådene anbefaler: Maksimalt inntak av rødt kjøtt totalt 350 gram per uke, spiseferdig vekt. Og så lite som mulig av bearbeidet kjøtt, både av hvitt og av rødt. Sitert https://pub.norden.org/nord2023-003/red-meat.html :
“Science advice: For health reasons, it is recommended that consumption of red meat (including red meat in products and processed foods) should be low and not exceed 350 gram/week ready-to-eat (cooked) weight. Processed red meat should be as low as possible.“

Når det gjelder hvitt kjøtt, sitert NNR 2023:
https://pub.norden.org/nord2023-003/white-meat.html
“Science advice: It is recommended that consumption of processed white meat should be as low as possible.”
“The WCRF/AICR (2018e) also concluded that intake of processed meat is a convincing cause of colorectal cancer. Processed white meat includes white meat preserved by smoking, curing, or salting, or by the addition of preservatives (WCRF/AICR, 2018). The International Agency for Research on Cancer (2018) classifies processed meat as carcinogenic for humans, based on observational, animal and mechanistic data.”
“Science advice: Based on health outcomes: (…) Intake of processed white meat should be limited due to increased risk of colorectal cancer and to comply with the recommended intake of sodium.”
Hva viser tallene for norsk kosthold?
Hvor mye kjøtt spiser nordmenn? Tallene er sånn:
Rødt kjøtt: Ifølge Matprat, kjøttindustriens markedsføringsorgan, og Animalia: 800 gram rødt kjøtt per uke (såkalt beregnet reelt forbruk, rå vekt uten knokler o.a. uspiselig, i form av speseferdig vekt, blir det x 0,75 mindre enn spiseferdig, men likevel en del mer enn 350 gram per uke.)
Bearbeidet kjøtt: Norske kostråd/kunnskapsgrunnlaget fra 2011, se side 309, skriver at omtrent halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer i form av bearbeidet kjøtt.
I Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021 står følgende:
“Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.”
Legg inn en kommentar