Å spise mindre kjøtt er et enkelt tiltak som kan gi store gevinster for både folkehelse, klima og bærekraft. Her kan vi som helsepersonell bidra. Det finnes mange vitenskapelige bevis, og flere fag panel oppfordrer til mer plantebaserte kosthold.

Det er bred faglig enighet om at redusert kjøttforbruk er gunstig både for helse og miljø (1–8). Vi som jobber i helsevesenet bør derfor jobbe for et grønnere kosthold. Dette kan bli et viktig bidrag til de klimaforpliktelsene som norsk helsevesen har tatt på seg etter klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 (9).

Stadig flere fagmiljøer og myndigheter anerkjenner at kostholdet er viktig både for kloden og for hver enkelt av oss:

• På sikt må våre matsystemer endres radikalt, sa sjefredaktør Are Brean i Tidsskriftet nylig (10).
• Helseminister Ingvild Kjerkol har framholdt usunt kosthold som en av de viktigste årsakene til sykdom og tidlig død, sammen med tobakk (11).
• Også Miljødirektoratet anerkjenner kostholdets betydning for å håndtere klimaendringer (12, s. 68).

Anbefaler kjøttreduksjon

Det er et stort samsvar mellom et sunt kosthold og et bærekraftig kosthold (3, 4, 8). Mange land tar derfor i sine kostråd nå hensyn til miljø og bærekraft i tillegg til direkte helseeffekter (13). Dette gjelder blant annet kostrådene i Belgia, Canada, Sverige og Danmark, der det anbefales å spise mindre kjøtt og mer plantebasert mat (5–8).

Mange land tar i sine kostråd nå hensyn til miljø og bærekraft i tillegg til direkte helseeffekter

I de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023), som danner kunnskapsgrunnlaget for nasjonale kostråd i nordiske og baltiske land, er det anbefalt at forbruket av rødt kjøtt ikke overskrider 350 gram per uke (2, s. 224). De anbefaler også å spise så lite som mulig av bearbeidet kjøtt, både rødt og hvitt (2, s. 101, s. 224 og s. 229). I dag spiser nordmenn over én kilo kjøtt totalt per uke, så her er det mye potensiell folkehelsegevinst å hente (14). 

Dette er et utdrag fra innlegg publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening juli 2023. Les hele innlegget her

De nyeste kildene:

1. Granlund L, Blomhoff R. Åpen og grundig kostrådsprosess gir høy tillit. Aftenposten 16.12.2022. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kEMoXA/kort-sagt-loerdag-17-desember Lest 11.6.2023
2. Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK et al. Nordic Nutrition Recommendations 2023: Integrating Environmental Aspects. https://pub.norden.org/nord2023-003/ Lest 26.6.2023.
3. World Health Organization. Regional Office for Europe. (‎2021)‎. Plant-based diets and their impact on health, sustainability and the environment: a review of the evidence: WHO European Office for the Prevention and Control of Noncommunicable Diseases. 
4. Willett W, Rockström J, Loken B et al. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. Lancet 2019; 393: 447–92. [PubMed][CrossRef]
5. Fødevarestyrelsen. De officielle Kostråd – godt for sundhed og klima. https://foedevarestyrelsen.dk/kost-og-foedevarer/alt-om-mad/de-officielle-kostraad Lest 4.5.2023.
6. Canada’s food guide. Healthy food choices. https://food-guide.canada.ca/en/healthy-food-choices/ Lest 4.5.2023.
7. Food and Agriculture Organization of the United Nations. Food-based dietary guidelines – Belgium. https://www.fao.org/nutrition/education/food-based-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/ Lest 4.5.2023.
8. Harvard TH. Chan School of Public Health. Sustainability. https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/sustainability/ Lest 18.5.2023.
9. Helsedirektoratet. Norske klimaforpliktelser på helsefeltet, status og veien videre. https://www.helsedirektoratet.no/konferanser/norske-klimaforpliktelser-pa-helsefeltet-status-og-veien-videre Lest 11.6.2023.
10. Brean A. Et mer rettferdig matfat. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0402. [PubMed][CrossRef]
11. Helse- og omsorgsdepartementet. – Ei folkehelsemelding som utjamnar sosiale helseforskjellar. Regjerinen.no 31.3.2023. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ei-folkehelsemelding-som-utjamnar-sosiale-helseforskjellar/id2968850/ Lest 18.5.2023.
12. Miljødirektoratet. Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler – 2023.  https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/juni-2023/klimatiltak-i-norge-mot-2030/ Lest 11.6.2023.
13. James-Martin G, Baird DL, Hendrie GA et al. Environmental sustainability in national food-based dietary guidelines: a global review. Lancet Planet Health 2022; 6: e977–86. [PubMed][CrossRef]
14. Matprat. Hvor mye kjøtt spiser vi faktisk.
15. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2012: integrating nutrition and physical activity. https://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:704251/FULLTEXT01.pdf Lest 26.6.2023.
16. Helsedirektoratet. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-18-70-ar-2010-11/ Lest 26.6.2023.
17. Landbruksdirektoratet. Kraftfôrstatistikk. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utvikling-i-jordbruket/kraftforstatistikk Lest 18.5.2023.
18. Berge J. Frp ser rødt av de nye kjøttkakene som serveres til de eldre. – Bra for helsa og klima, svarer helsebyråden. Nettavisen 10.5.2021. https://www.nettavisen.no/nyheter/kraftige-reaksjoner-oslo-erstatter-kjott-med-linser-i-kjottkakene-for-eldre/s/12-95-3424123950 Lest 11.6.2023.

grønnere kosthold kan løse folkehelse utfordringer

Ikke nok at et slikt kosthold er anerkjent mer miljøvennlig enn et typisk norsk kosthold, med mye mat fra dyr. Det er også bred faglig enighet om at et mer plantebasert kosthold, ikke nødvendigvis 100% vegetarisk, kan være med på å løse vår tids største (folkehelse-) utfordringer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt og fedme og flere typer kreft.

Dette er såkalte NCD-sykdommer som tar unødvendig mange menneskeliv for tidlig, påfører lidelse for individet og milliardutgifter for samfunnet. Flere norske og internasjonale retningslinjer (for eksempel for forebygging av hjerte- og karsykdommer) og handlingsplaner (for eksempel for diabetes og for bedre kosthold 2017 – 2021) sier at et kosthold med mindre kjøtt og mettet fett og mer plantekost er en viktig del i både primær og sekundær forebygging.

Klima- og helsevennlig kosthold – stort samsvar

Mange av våre pasienter som ikke er opptatt av helsen, er opptatt av klima, og omvendt. Ved å nevne at sunne valg er samtidig grønne valg, kan vi motivere flere.

Flere rapporter, både fra NIBIO, Nordisk Ministerråd og Universitet Nord, viser samtidig at Norge har gode naturgitte ressurser til å dyrke mye mer plantekost for mennesker, og at omlegging til grønnere landbruk vil også gi mer mat, både til Norge og verden, og bedre selvforsyning. Et stort forskningsprosjekt Food Pro Future ser nå på praktiske løsninger.

Et kosthold med mindre kjøtt kan altså løse mange av vår tids viktigste utfordringer, og bør med god samvittighet frontes av oss leger på mange arenaer. Redusert forbruk av kjøtt bør bli et eget politisk mål.

Les også: Bærekraftig mat og kosthold og Bærekraftig matproduksjon i norge

Helsedirektoratets rapport 2017: Sunt kosthold er bærekraftig kosthold

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».