Dagens kjøttforbruk i Norge og Vesten ellers er helseskadelig høyt. Omfattende oppsummering av forskning viser at dette øker risiko for kreft, slag, hjerteinfarkt, diabetes2 og fedme. Her finner du kvalitetssikret informasjon om kjøtt og helse.
Plantekost bør være førstevalget både som forebygging, primær og sekundær, og som en del i behandling av hjerte- og karsykdom. Vi i PAN Norge har blant annet foreslått endringer til kapittel «Kartlegging av levevaner og råd om livsstilstiltak som forebygging av hjerte- og karsykdom».
Les også: Hvor kommer kostråd om maksimalt 350 gram rødt kjøtt per uke fra?
Oppsummering av 148 studier om kjøtt og kreft, Farvid 2021
I 2015 uttalte Verdens helseorganisasjon dette: Det er nok bevis til å klassifisere behandlet/bearbeidet/prosessert #kjøtt (altså pølser, bacon, kjøttkaker, pålegg og i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt) som kreftfremkallende for mennesker. Og rødt kjøtt – som sannsynlig å forårsake #kreft hos mennesker. Dataene på den tiden fokuserte hovedsakelig på tykktarmskreft.
En nyere metaanalyse publisert i august 2021 i European Journal of Epidemiology undersøker risikoen for høyt versus lavt forbruk av rødt kjøtt og/eller bearbeidet kjøtt og ulike kreftformer.
Styrker de eksisterende anbefalingene om kjøttreduksjon
Denne studien, som har sett på 148 publiserte artikler, forsterker de eksisterende anbefalingene fra ulike helseorganer for å begrense forbruket av disse typer kjøtt på grunn av tilhørende kreftrisiko.
Forbruk var signifikant assosiert med en større risiko for mange typer kreft, inkludert tykktarmskreft, brystkreft, endometriekreft, tykktarmskreft, lungekreft og hepatocellulært karsinom.
Sammen med bevisene som presenteres i artikkelen angående økt risiko for ulike kreftformer, bemerker de også den gunstige effekten av kostholdsmønstre basert på hel plantemat, og spesifikt #belgfrukter som er et #sunnere alternativ til kjøtt.
Les hele studien her
Les WHOs pressemelding fra 2015 om bearbeidet kjøtt: lenke
Anbefalinger fra World Cancer Research Fund angående rødt og bearbeidet kjøtt:
https://www.wcrf.org/wp-content/uploads/2021/01/Recommendations.pdf
Hva sier norske forskere om dagens kjøttforbruk og helse/sykdom?
Lars T. Fadnes (lege), Erik Kristoffer Arnesen (master i samfunnsernæring) og Dagfinn Aune (klinisk ernæringsfysiolog) er Norges fremste forskere innen helse og ernæring. De har gått gjennom de nyeste publikasjonene om helse og kosthold. Og skriver følgende i en artikkel i tidsskriftet for Den norske legeforening:
De nye systematiske oversiktsartiklene om rødt og bearbeidet kjøtt viser at en reduksjon i inntaket av bearbeidet kjøtt på 21 g per dag er forbundet med en relativ risikoreduksjon for tidlig dødsfall på 8 % (1).
Gjennomsnittlig inntak i Norge er imidlertid mer enn tre ganger så høyt (ca. 70 g/dag) (2), og en reduksjon som tilsvarer et gjennomsnittlig norsk inntak er forbundet med en relativ risikoreduksjon for tidlige dødsfall på rundt 35 % (1, 3).
For en 50 g reduksjon av rødt ubearbeidet kjøtt vises det til en reduksjon av tidlige dødsfall på 7 %.
Helserisiko ved å spise kjøtt, evidens per 2016 (A. Wolk): hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og kreft
Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjertesykdom, andre kroniske sykdommer og kreft. Dette ifølge en svensk litteratur-gjennomgang publisert i Journal of Internal Medicine i 2016. Forskerne har sett på sammenhengen mellom sykdomsrisiko og inntak av kjøtt i seks kohortstudier.
Rødt kjøtt er kjøtt fra sau, ku, svin, rein og andre firbente dyr. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som er fremstilt med tanke på å forlenge holdbarhet. I Norge kommer halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt. Verdens ledende kreftforskere, blant annet kreftpanel ved Verdens helseorganisasjon fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Norske kreftforeningen sier i sine kostråd for kreftforebygging: «Begrens mengden rødt kjøtt og unngå så langt det er mulig bearbeidede kjøttprodukter, som for eksempel bacon, kjøttdeig og pølser.» Les mer om bearbeidet og rødt kjøtt her
Hvert 100 gram kjøtt per dag gir følgende helserisiko
Det ble funnet at inntaket av 100 gram kjøtt per dag økte risiko for hjerneslag, brystkreft, død fra hjertesykdom, tykktarmskreft og prostatakreft på henholdsvis 11, 15, 17 og 19%.
Inntak av 50 gram bearbeidet kjøtt øker risikoen for tykktarmskreft, kreft i bukspyttkjertelen, død av hjertesykdom og diabetes med 18, 19, 24 og 32%.
Mulige mekanismer for disse assosiasjonene er høye nivåer av hem-jern, kolesterol, mettet fett, nitrat, nitritt og natrium som finnes i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Artikkelen konkluderer med at inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er assosiert med kronisk sykdom og for tidlig død.
Lavere kjøttforbruk og forbruk av matvarer fra dyreriket er noe våre helsemyndigheter bør oppfordre sterkere til.
«The evidence-based integrated message is that it is plausible to conclude that high consumption of red meat, and especially processed meat, is associated with an increased risk of several major chronic diseases and preterm mortality. Production of red meat involves an environmental burden. Therefore, some European countries have already integrated these two issues, human health and the ‘health of the planet’, into new dietary guidelines and recommended limiting consumption of red meat.»
Lenke til publikasjonen er tilgjengelig her.
Wolk A. Potential health hazards of eating red meat. J Intern Med. DOI: 10.1111/joim.12543 Published online September 6, 2016.
Økt risiko for tidlig pubertet med økt kjøttinntak
Å spise mer rødt kjøtt som barn kan føre til tidligere pubertet. Dette ifølge en studie publisert online i tidsskriftet Journal of Nutrition.
Forskerne registrerte matinntak og menarche (menstruasjonsdebut) hos 456 deltakere i Bogota School Children Cohort. De som spiste rødt kjøtt to eller flere ganger per dag hadde flere måneder tidligere menstruasjonsdebut enn de som spiste mindre rødt kjøtt. Høye nivåer av jern og sink, heterosykliske aminer og hormoner i rødt kjøtt kan være forklaringen.
Det var ingen sammenheng med andre animalske matvarer, og å spise fisk mer enn en gang i uken hadde en sammenheng med senere menarke.
Forskerne understreker at tidligere menarche øker risikoen for brystkreft, overvekt, hjerte- og karsykdommer og andre kroniske sykdommer senere i livet.
«After adjustment for total energy intake, maternal parity, and socioeconomic status, red meat intake frequency was inversely associated with age at menarche. When compared with girls with red meat intake <4 times/wk, those consuming it ≥2 times/d had a significantly earlier age at menarche (HR: 1.64; 95% CI: 1.11, 2.41; P-trend = 0.0009). Incidentally, we found that girls with tuna/sardine intake >1 time/wk had a significantly later age at menarche (HR: 0.62; 95% CI: 0.42, 0.90; P = 0.01) than those with intake <1 time/mo. Intake frequency of other animal food groups was not significantly associated with age at menarche.»
Lenke til studien er her
Kilde: Jansen EC, Marín C, Mora-Plazas M, Villamor E. Higher childhood red meat intake frequency is associated with earlier age at menarche. J Nutr. Published online March 9, 2016.
Kjøtt øker risikoen for tidlig død – også når man spiser mer frukt og grønnsaker
Mennesker som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død, selv om de spiser mer frukt og grønnsaker. Dette ifølge en svensk studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition.
Forskerne fulgte 74645 deltakere i den svenske Swedish Mammography Cohort og Cohort of Swedish Men. Deres kosthold ble registrert, samt dødsårsaken under oppfølging.
Det ble funnet at de som spiste mest kjøtt hadde en 21% økt risiko for tidlig død av alle årsaker og 29% økt risiko for tidlig død av hjerte- og karsykdom sammenlignet med dem som spiste minst kjøtt. Resultatene var uavhengig av om deltakerne spiste lite, middels eller mye frukt og grønnsaker.
«Conclusion: High intakes of red meat were associated with a higher risk of all-cause and CVD mortality. The increased risks were consistently observed in participants with low, medium, and high FV consumption.»
Link til studiet er tilgjengelig her.
Andrea Bellavia, Frej Stilling, and Alicja Wolk, High red meat intake and all-cause cardiovascular and cancer mortality: is the risk modified by fruit and vegetable intake? First published August 24, 2016 Am J Clin Nutr ajcn135335, doi: 10.3945/ajcn.116.135335
Kjøtt og hjerte- og karsykdom
Mindre kjøtt – lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt
Å spise mer frukt og grønnsaker og mindre animalsk mat reduserer risikoen for å dø av hjerteinfarkt. Dette meldes i en oppsummering presentert på American Heart Association sitt årsmøte denne måneden (mars 2015). Forskerne vurderte kostholdet til 450.000 voksne europeere som en del av EPIC-studien (European Prospective Investigation til Cancer and Nutrition). Deltakernes helsetilstand ble fulgt i 12 år.
De som hadde kosthold med mest mat fra planteriket hadde 20 prosent lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt enn personer som hadde et animalskbasert kosthold (hovedsakelig basert på kjøtt, fisk, meieriprodukter og egg).
Forskerne hevder at dette viser at omlegging til plantebasert kosthold kan forlenge livet og forbedre helsen generelt.
Kilde: Lassale C, Beulens J, Van Y, et al. A pro-vegetarian food pattern and cardiovascular mortality in the Epic study. Report presented at: The Epidemiology and Prevention and Lifestyle and Cardiometabolic Health 2015; March 4, 2015: Baltimore, MD
Flere tidligere underøkelser viser også at plantebaserte kostholdsmønstre har flere helsefordeler. Det er tidligere konkludert med evidence grad 1 (overbevisende årsakssammenheng, overbevisende dokumentasjon) for at vegetarisk kosthold reduserer risikoen for å dø av hjerteinfarkt
Det å kutte ut kjøtt kan forlenge livet, likeså det å spise belgvekster, frukt, grønt og fullkorn. Dette er resultater av en studiegjennomgang med totalt 1,5 millioner deltakere.
De som spiser mer kjøtt ser ut til å ha økt risiko for tidlig død. De som ikke spiser kjøtt i det hele tatt ser ut til å ha lavere risiko for tidlig død enn de genomsnittsforbrukere av kjøtt. Dette er i henhold til en litteraturgjennomgang fra legene ved den prestisjetunge Mayo Clinic, publisert i Journal of American Osteopathic Association.
Å kutte ut kjøtt kan forlenge livet
Forskerne sammenstilte studier som vurderte forbruket av kjøtt, vegetarisk kosthold og dødelighet (for tidlig død) hos totalt 1,5 millioner deltakere. De fant konsekvente bevis for at økt inntak av rødt kjøtt og spesielt av bearbeidet kjøtt (som pølser, kjøttpålegg og andre ferdigprodukter av kjøtt) er assosiert med økt risiko for for tidlig død. Rødt kjøtt øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer og kreft blant vestlige populasjoner.
Et vegansk kosthold har vist seg å forbedre mange sykdomstegn og sykdomsparametere, inkludert å reversere utviklingen av kardiovaskulær sykdom, redusert BMI (kroppsmasseindeks), redusert risiko for diabetes og normalisert blodtrykk.
Fisk og fjærfe ser ikke ut til å være forbundet med økt dødelighet, men de reduserer heller ikke dødelighet på samme måte som matvarer fra planteriket.
Forskerne konkluderer med at kostråd fra helsepersonell for å fullstendig unngå rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, og velge et kosthold rikt på ikke-bearbeidede matvarer fra planteriket som frukt, grønnsaker, helkorn, nøtter og belgfrukter er en god og kunnskapsbasert anbefaling.
Link til studiet er tilgjengelig her.
Kilde: Heather Fields, MD; Denise Millstine, MD; Neera Agrwal, MD; Lisa Marks, MLS, AHIP, Is Meat Killing Us? The Journal of the American Osteopathic Association, May 2016, Vol. 116, 296-300. doi:10.7556/jaoa.2016.059
CARDIA-studien: Kjøtt dobler risiko for diabetes 2 og overvekt, mens plantebasert kosthold beskytter
En fersk analyse av data fra CARDIA-studien (med 2500 deltakere), publisert i Diabetes Care, viste at dersom du spiser et mer plantebasert kosthold i mer enn 20 år, så kan du redusere risikoen for diabetes type to med hele 50 % de neste 9 årene av ditt liv! Et høyt og økende inntak av kjøtt derimot, var assosiert med 2.3 ganger høyere risiko for diabetes type to.
Deltakerne i CARDIA-studien ble fulgt fra 1985-86 til 2015-16, og sammenhengen mellom kostendringer og -kvalitet og et plantedominert kosthold og diabetes, BMI og kroppsvekt (i en tidsperiode på 20 år) ble undersøkt. Forskerne fant at de som hadde et kosthold som var mer plantebasert ved baseline (ved starten av studien) hadde 70% reduksjon i risiko for diabetes type to.
Et høyere inntak av sunn plantemat (frukt, grønnsaker, belgvekster, fullkorn og nøtter, frø og planteoljer) ved baseline var assosiert med 55% lavere diabetesrisiko, mens et høyt inntak av kjøtt ved baseline og et økende inntak over tid var assosiert med 2.3 ganger økt risiko for å utvikle diabetes type to. De som spiste mer plantemat hadde også lavere BMI og vekt.
Så nok engang: For å redusere risikoen for å få diabetes, økt inntak av plantekost er veien å gå! Kjøtt og diabetes henger sammen.
CARDIA-studien viser at det å gå over til plantekost og kjøttkutt beskytter mot diabetes type 2
«RESULTS During a mean follow-up of 9.3 (± 1.7) years, 206 case subjects with incident diabetes were observed. In multivariable analysis, participants with the largest increase in APDQS over 20 years had a 48% (95% CI 0.31–0.85; P-trend < 0.001) lower risk of diabetes over the subsequent 10 years compared with participants whose score remained stable. Each 1-SD increment in APDQS over 20 years was associated with lower gains in BMI (−0.39 kg/m2; SE 0.14; P = 0.004), WC (−0.90 cm; SE 0.27; P < 0.001), and weight (−1.14 kg; SE 0.33; P < 0.001) during the same period, but not with subsequent changes.
CONCLUSIONS Young adults who increased plant-centered diet quality had a lower diabetes risk and gained less weight by middle adulthood.»
Kilde: Yuni Choi, Nicole Larson, Daniel D. Gallaher, Andrew O. Odegaard, Jamal S. Rana, James M. Shikany, Lyn M. Steffen, David R. Jacobs. A Shift Toward a Plant-Centered Diet From Young to Middle Adulthood and Subsequent Risk of Type 2 Diabetes and Weight Gain: The Coronary Artery Risk Development in Young Adults (CARDIA) Study. Diabetes Care 2020 Aug; dc201005. https://doi.org/10.2337/dc20-1005
Mye kjøtt gir diabetes type to, ikke bare CARDIA-studien
Samtlige nye retningslinjer anbefaler plantebasert kosthold som både forebygging og behandling av diabetes type 2. Kosthold og fysisk aktivitet er viktig når det gjelder forebygging og behandling av diabetes type 2 (DM2). En ny litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert i oktober 2016 i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, fant at et plantebasert kosthold er forbundet med en lavere forekomst av DM2 sammenlignet med andre kostholdstyper. Forskerne av studien konkluderte med at plantebasert kosthold kan være en god støttebehandling ved DM2, og at behandlere bør opplyse om dette til sine pasienter. Les mer om kosthold og diabetes type 2 her
The Academy of Nutrition and Dietetics konkluderte nylig med at vegetariske og veganske kostholdsmønstre minsker risiko for utvikling av DM2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for DM2. Plantebasert kosthold er gunstig og bør brukes både som forebygging og ved behandling av diabetes type to, ifølge blant annet Canadian Diabetes Association.
Hva er diabetes type 2?
DM2 er en kompleks livsstilssykdom som skyldes dels en nedsatt insulinproduksjon og dels at cellene har utviklet resistens mot insulin. Insulinresistens fører til at glukose fra maten ikke slippes inn i cellene og vi får høyt blodsukker.
Forekomst. Sykdommen har økt kraftig i forekomst de senere år og utgjør et voksende folkehelseproblem. Det er spesielt skremmende at stadig yngre utvikler sykdommen. I følge Diabetesforeningen er det ca 200 000 som lider av DM2 i Norge. Siden sykdomsforløpet ofte er snikende og uten klare symptomer, frykter man at det reelle tallet kan være dobbelt så høyt. På nettsiden diabetes.no kan du teste din risiko.
Diabetes gir mange komplikasjoner. Et for høyt blodsukker er skadelig over tid, og kan føre til en økt risiko for hjerte- karsykdom og andre diabetiske senkomplikasjoner, eller senvirkninger.
Forskning fra Iran, 2014: belgvekster istedenfor kjøtt reduserer markører for oksidativt stress ved diabetes
Et sunt kosthold basert på belgvekster som linser, bønner, erter og kikerter kan redusere oksidativt stress hos pasienter med diabetes type to, sammenlignet med kosthold som baseres på kjøtt. Oksidativt stress er en prosess som skader kroppens celler og spiller en sentral rolle i utvikling av senfølger ved diabetes (som nyresykdom, kroniske sår og blindhet), og forebygging er gunstig.
Forskerne har utført en studie der pasienter med diabetes type to var delt inn (randomisert) i to grupper. Begge grupper fikk et sunnere kosthold med mer frukt og grønt. Forskjellen mellom gruppene var at i en av gruppene fikk pasientene erstatte kjøtt med belgvekster. Soya var ikke inkludert i kosten i denne studien.
Begge gruppene hadde TLC-regime (Therapeutic Lifestyle Changes) – et program for å redusere kolesterolverdier og som inkluderer kostendringer, fysisk aktivitet, vektnedgang og ikke-røyking.
Studieresultatene viser en signifikant reduksjon i to av de tre analyserte markører for oksidativt stress
i gruppen som erstattet kjøtt med belgvekster. Følgende markører var analysert: ox-LDL (oxidative LDL), MDA (Malonedialdehyde) og TAC (total antioxidant capacity).
«Results: After the nutritional intervention, diabetic patients, those individuals who followed the legume-based TLC diet had significant reduction in ox- LDL (-3.1±0.5 vs. -0.7±0.4; P=0.003) and MDA (-1.1±0.2 vs. -0.3±0.1; P=0.006), but no change was observed in the TAC and BMI of the case and control groups. Conclusions: The legume-based TLC diet improves oxidative stress markers in diabetic patients, compared to the legume-free TLC diet.»
Belgvekster reduserer kolesterol og blodsukker ved diabetes type to
Tidligere viste resultatene fra den samme studien, på samme pasientgrupper, at nivåer av blodsukker, insulin, triglyserider og LDL kolesterol hos pasienter med diabetes type to var forbedret når man erstattet kjøtt med belgvekster bare tre ganger i uken. Lenken til studien er her
«Conclusions: Dietary advice given for substitution of red meat with legume intakes within a TLC diet-improved lipid profiles and glycemic control among diabetes patients, which were independent from BMI change.»
Kilder:
Fallah Noroozinejad E, Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Delshad H, Effect of Legumes Intake on the Oxidative Stress Markers in Type 2 Diabetes Patients: A Randomized Cross-over Study, Iranian Journal of Endocrinology and Metabolism Vol 16 No.5 December, 2014 January, 2015
Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Azizi F. Substitution of red meat with legumes in the therapeutic lifestyle change diet based on dietary advice improves cardiometabolic risk factors in overweight type 2 diabetes patients: a cross-over randomized clinical trial. Eur J Clin Nutr. 2014 Oct 29. doi: 10.1038/ejcn.2014.228.
Forskning (Kim 2015): TMAO i kjøtt koblet til økt risiko for diabetes type to
Både flere ulike stoffer i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, samt samspill mellom disse, øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Metabolism: Clinical and Experimental. Tidligere har flere studier foreslått at både rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er assosiert med økt risiko for diabetes type to. Det er ikke helt avklart hvilke stoffer i rødt kjøtt og i bearbeidet kjøtt som påvirker denne risikoen. Nå ser det ut at det er interaksjon mellom de ulike stoffene som påvirker risiko for utvikling av diabetes. Den aktuelle studien har sett på sykdomsfremkallende mekanismer ved disse stoffene.
Mettet fett, salt, nitrater, hemjern og andre stoffer i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt
bidrar til å redusere insulinfølsomhet og andre risikofaktorer for diabetes type to. Ytterligere forskning er viktig for sikkert å avklare hvordan disse komponentene kan øke risikoen for sykdom, og hvilke mekanismer som spiller inn. Forebyggende tiltak er foreslått som for eksempel økt mosjon og et mer plantebasert kosthold.
«This review examines potential mechanisms addressing the role of saturated fatty acid, sodium, advanced glycation end products (AGEs), nitrates/nitrites, heme iron, trimethylamine N-oxide (TMAO), branched amino acids (BCAAs) and endocrine disruptor chemicals (EDCs) in the development of type 2 diabetes based on data from published clinical trials and animal models.»
«The increased risk associated with processed meat compared with red meat suggests that there are interactions between the saturated fat, salt, and nitrates in processed meat and iron, AGEs and TMAO.»
Noen stoffer og virkningsmekanismer:
«However when NO and superoxide are both present, a strong oxidant, peroxynitrite (ONOO−) is formed, which is cytotoxic in many experimental systems and thus can potentially influence cardiovascular disease, neurodegenerative disease, diabetes and its complications [71].»
«Iron may potentially play a role in glucose metabolism because of its action as a pro-oxidant.
Iron causes cellular oxidative stress which can inhibit insulin binding [81]. Insulin increases ferritin synthesis and iron uptake by the cell through the translocation of transferrin receptors from the intracellular compartment to the cell surface.»
Kilde: Kim Y, Keogh J, Clifton P. A review of potential metabolic etiologies of the observed association between red meat consumption and development of type 2 diabetes mellitus. Metabolism. 2015;64:768-779.