Forskning viser at mat og kosthold kan påvirke utviklingen av demens, Alzheimer og annen type kognitiv svikt – les mer her. Nedsatt kognitiv funksjon, og noen typer demens, skyldes åreforkalkning, som er en hjerte- og karsykdom. 

Frukt og grønt kan beskytte hjernen og forebygge kognitiv svikt ( metaanalyse, Jiang, 2017)

Mennesker som spiser mer frukt og grønnsaker har en redusert risiko for kognitiv svikt og demens, i henhold til en metaanalyse publisert 2017 i tidsskriftet Frontiers in Aging Neuroscience.

Forskerne samlet data fra ni studier som evaluerte inntaket av frukt og grønnsaker, kognitiv svikt og risiko for demens. Det var totalt 31104 deltakere og 4583 tilfeller av kognitiv svikt og demens.

Det ble funnet at mennesker over 65 år som spiste mer frukt og grønnsaker hadde 20% lavere risiko for kognitiv svikt og demens. For hver 100 gram frukt og grønnsaker som ble lagt til kosten ble risikoen reduserte risikoen med 13%.

Forskerne konkluderte med at økt inntak av frukt og grønnsaker er forbundet med redusert risiko for kognitiv svikt og demens.

«Conclusion: The increased consumption of fruit and vegetables is associated with a reduced risk of cognitive impairment and dementia.»

Et mer plantebasert kosthold kan beskytte mot andre hjerte- og karsykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk.  Kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, kan derimot øke risiko for sykdom.

Lenke til til studien er tilgjengelig her. Kilde: Jiang X, Huang J, Song D, Deng R, Wei J and Zhang Z (2017). Increased consumption of fruit and vegetables is related to a reduced risk of cognitive impairment and dementia: meta-analysis. Front. Aging Neurosci. 9:18.

Mer om demens kan du lese på nettsider til Nasjonalforeningen for folkehelse og Helsedirektoratet

Alzheimers sykdom: For mye mettet fett øker risikoen

Oppsummert forskning viser at det å spise mye mettet fett kan øke risiko for demens og Alzheimers sykdom. De som spiser mer mettet fett har høyere risiko for demens og Alzheimers sykdom, viser en oppsummering av flere studier nylig publisert i Current Alzheimer Research.

Befolkningstudier, eller såkalte epidemiologiske studier, har vist at inntak av fett i kostholdet er forbundet med Alzheimers sykdom (AD) og demensrisiko, men koblingen har vært inkonsekvent. Nå har forskere utført en metaanalyse, eller en oppsummering av flere studier, hvor målet var å systematisk undersøke sammensetningen av fett i kostholdet med Alzheimers sykdom og demensrisiko.

Det ble utført systematiske søk i PubMed, Embase og Cochrane Library fram til 1. mai 2017. Prospektive kohortestudier som rapporterte om sammensetningen av fettinntak i kostholdet med Alzheimers sykdom og demensrisiko ble inkludert.

Forskningen fant at et høyt inntak av mettet fett økte Alzheimers demens-risikoen

Totalt 8630 deltakere og 633 sykdomstilfeller fra fire uavhengige prospektive kohortestudier ble inkludert i metaanalysen. Et høyere inntak av mettet fett var signifikant forbundet med en økt risiko på henholdsvis 39% og 105% for Alzheimers sykdom (AD) (RR: 1,39; 95% CI: 1,00, 1,94) og demens (RR: 2,05; 95% CI: 1,06; 3,98); Dose-respons analysen indikerte at en økning av mettet fettinntaket med 4 g/ daglig var relatert til 15% høyere risiko for AD (RR: 1,15; 95% CI: 1,01, 1,31).

Imidlertid fant man ingen signifikant sammenheng mellom det totale fettinntaket, enumettet-, flerumettet fett og Alzheimers sykdoms- eller demensrisiko. Dermed gir denne metaanalysen klare indikasjoner om en positiv sammenheng mellom et høyere inntak av mettet fett og AD og demensrisiko.

«Results: A total of 8630 participants and 633 cases from four independent prospective cohort studies were included in the present meta-analysis. A higher dietary saturated fat intake was significantly associated with an increased risk of 39% and 105% for AD (RR: 1.39; 95% CI: 1.00, 1.94) and dementia (RR: 2.05; 95% CI: 1.06, 3.98), respectively. Dose-response analysis indicated a 4 g/day increment of saturated fat intake was related to 15% higher risk of AD (RR: 1.15; 95% CI: 1.01, 1.31). However, there was no significant association found between dietary intake of total, monounsaturated, polyunsaturated fat and AD or dementia risk.

Conclusions: This meta-analysis provides significant evidence of positive association between higher saturated fat intake and AD and dementia risk.»

Kilde: Ruan Y, Tang J, Guo X, Li K, Li D. Dietary Fat Intake and Risk of Alzheimer’s Disease and Dementia: A Meta-Analysis of Cohort Studies. Curr Alzheimer Res. 2018  Apr 27. doi: 10.2174/1567205015666180427142350. [Epub ahead of print] PubMed PMID: 29701155.  Link til studien er her

Hovedkilden til mettet fett er meieri og rødt kjøtt

Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter og rødt kjøtt. 80 prosent nordmenn spiser for mye mettet fett, og det å redusere inntaket av mettet fett i kosten er et eget mål i regjeringens handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021. Plantebasert kosthold er et godt valg for dem som vil spise mindre mettet fett og sunnere generelt. Rapsolje, nøtter og kjerner er kilder til sunne fett-typer som en-umettet og flerumettet fett.

For å redusere risiko for demens kan man erstatte meieriprodukter og rødt kjøtt med plantekost, for å redusere inntaket av mettet fett. Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring har gått gjennom den nyeste forskningen om fett, les mer her.

Høyt inntak av melk og demens og Alzheimer – melkesukker spiller inn?

En studie på over 14000 mennesker viser at inntak av mer enn et glass melk om dagen er forbundet med kognitiv svikt.

Også lette meieriprodukter kan være forbundet med nedsatt kognitiv funksjon og demens, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nutrients i 2017. Forskerne fulgte 13 751 personer over 20 år, og fant at de som drakk ett glass melk eller mer daglig hadde 10 prosent større risiko for kognitiv svekkelse og demens enn de som drakk mindre enn ett glass daglig. At fete meieriprodukter gir større risiko for nedsatt kognitiv funksjon er kjent, og man har derfor trodd at denne effekten kunne skyldes det mettede fettet i meieriproduktene. Denne studien viste imidlertid at dette ikke kan være hele sannheten.

75 prosent av melken som ble konsumert av deltakerne i studien var nemlig lette meieriprodukter. Forskernes hypotese er at laktose og galaktose i melk kan forårsake betennelse i hjernen, noe som kan bidra til utviklingen av kognitiv svekkelse og demens. 

«Results: Milk intake greater than 1 glass/day was associated with greater decline in the global z-score over a 20-year period. The difference in decline was 0.10 (95% CI: 0.16, 0.03) z-scores, or an additional 10% decline, relative to the group reporting “almost never” consuming milk. Conclusions: Replication of these results is warranted in diverse populations with greater milk intake and higher variability of lactase persistence genotype.»

Kilde: Petruski-Ivleva N, Kucharska-Newton A, Palta P, et al. Milk intake at midlife and cognitive decline over 20 years. The Athersclerosis Risk in Communities (ARIC) study. Nutrients. 2017;9:1134; doi:10.3390/nu9101134.  Lenke til studien er tilgjengelig her

Middelhavskostholdet og andre plantebaserte kosthold kan forebygge demens som Alzheimers sykdom

“Growing evidence indicates that plant-based dietary patterns, like Mediterranean and vegetarian diets, can reduce the risk of Alzheimer’s disease118 and PD (119–122), as well as plasma inflammatory biomarker concentration (123,124), thus potentially contributing to neuroprotection (125). “

“Given the limited evidence, and following the principle of precaution, the latter should include an emphasis on antioxidant phytochemical intakes (natural plant food) and the exclusion, or at least the limitation, of mercury (fish), iron, animal fat (eggs, meat, and fish), and dairy intakes. This gives rise to a diet mainly based on grains, legumes, vegetables, fruits, nuts, and seeds, where dairy products, eggs, fish, and every kind of meat, if present, are in limited amounts. Such a diet is called a plant-based diet: typical plant-based diets are the original Mediterranean diet and vegetarian diets. The basic application of a balanced Mediterranean-like dietary regimen in PD patients has been already suggested. Further dietary manipulation (protein redistribution and lowprotein regimens) may be considered after the introduction of levodopa therapy (129).”

Flere studier om forebygging

• Barnard ND, Bush AI, Ceccarelli A, Cooper J, de Jager CA, Erickson KI, Fraser G, Kesler S, Levin SM, Lucey B, Morris MC, Squitti R. Dietary and lifestyle guidelines for the prevention of Alzheimer’s disease. Neurobiol Aging. 2014  Sep;35 Suppl 2:S74-8. doi: 10.1016/j.neurobiolaging.2014.03.033. Epub 2014 May
  14. Review. PubMed PMID: 24913896.
• Jiang X, Huang J, Song D, Deng R, Wei J and Zhang Z (2017). Increased consumption of fruit and vegetables is related to a reduced risk of cognitive impairment and dementia: meta-analysis. Front. Aging Neurosci. 9:18.

«Conclusion: The increased consumption of fruit and vegetables is associated with a reduced risk of cognitive impairment and dementia.

Sammenheng mellom kronisk betennelse og demens – kosthold påvirker betennelse

Et antiinflammatorisk kosthold og mat som kan redusere kronisk lavgradig betennelse får stadig større fokus. Kronisk lavgradig betennelse (ikke det samme som akutt betennelse som for eksempel sår hals og blindtarmbetennelse) antas å være en av flere underliggende grunner/medvirkende årsaker til flere sykdommer. Dette er både overvekt og fedme, åreforkalkning og til og med noen typer kreft. Det er gjort en god del forskning om sammenheng mellom kostholdtyper, enkelte matvarer, sammensetning av bakterietyper i tykktarmen og kronisk lavgradig betennelse. Men en god del mer forskning gjenstår for at helsevesenet kan anbefale et bestemt type kosthold nettopp mot lavgradig betenenlse. En artikkel publisert i Nature ser nærmere på inflammasjon her

En ting er likevel sikker: Det er akkurat samme matvarer og kostholdtyper som vestlige mennesker inkludert nordmenn bør spise mer og mindre av, både med tanke på følgende:

• forebygge diabetes type to, fedme, åreforkalkning og kreft,
• for å bidra til sunn tarmflora og bedre immunitet (kroppens eget forsvarssystem)
• for å dempe kronisk lavgradig betennelse i kroppen, eller virke antiinflammatorisk.

Om sammenhengen mellom betennelse og sykdom

Harvard Universitet sier følgende om status på forskningen om kronisk inflammasjon og sykdom (sitert nyhetsbrev):

“Fact: Chronic inflammation has not been proven to cause chronic diseases, but strikingly often, its presence corresponds to an increased risk of heart disease, Alzheimer’s disease, stroke, and many cancers.

Fact: Certain dietary patterns are linked to a lower risk of inflammation. Beyond that, emerging research suggests specific food choices may further help fight and reduce chronic inflammation.”

Mer enn ett glass melk om dagen kan gi kognitiv svikt, demens, Alzheimer

Melk er nå satt i sammenheng med utvikling av demens, kognitiv og bl.a. Alzheimers sykdom. Flere typer av demens skyldes åreforkalkning. Også lette meieriprodukter kan være forbundet med nedsatt kognitiv funksjon, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nutrients. Forskerne fulgte 13 751 personer over 20 år, og fant at de som drakk ett glass melk eller mer daglig hadde 10 prosent større risiko for kognitiv svekkelse og demens enn de som drakk mindre enn ett glass daglig.

Dette kan være forbundet med melkesukker. Forskerne konkluderer: “Conclusions: Replication of these results is warranted in diverse populations with greater milk intake and higher variability of lactase persistence genotype.”

At fete meieriprodukter, med mye melkefett, gir større risiko for demens og nedsatt kognitiv funksjon er kjent, og man har derfor trodd at denne effekten kunne skyldes det mettede fettet i meieriproduktene.